Mer penger til landbruksbistand i Statsbudsjett 2013

Mer penger til landbruksbistand i Statsbudsjett 2013

ForUM har kommet med en fellesuttalelse til Regjeringen, hvor man ber om at det blir satt av mer milder til landbruksformål i bistandsbudsjettet for 2013.

En milliard mer i landbruksbistand i 2013! Trapp opp slik at minst 10 prosent av bistanden går til bærekraftig landbruk!

Undertegnede organisasjoner er glade for at Regjeringen de siste par årene har lagt mer vekt på bærekraftig landbruk og matsikkerhet i norsk bistand til utviklingsland.Vi mener imidlertid at den dramatiske situasjonen når det gjelder sult, fattigdom, landbruk og klimaendringer krever langt sterkere innsats på disse områdene enn det regjeringen hittil har foreslått.Vi håper forslaget til statsbudsjett for 2013 vil foreslå en stor satsing på støtte til bærekraftig landbruk i utviklingsland.

Flertallet av de fattige og flertallet av dem som sulter er småskala matprodusenter eller knyttet til landbruket på andre måter. Flere rapporter viser at den mest effektive måten å redusere sult og fattigdom på er å støtte småbøndene, bl.a. Verdensbankens World Development Report 2008. Til tross for dette går bare ca 2,4% av norsk bistand til landbruksutvikling, i følge rapporten Bistand som metter? Norsk landbruksbistand 2006-2010 som ForUM laget i fjor.

Vi mener det er viktig at norsk bistand opprettholdes på et nivå slik at minst en prosent av BNI går til bistand. Mesteparten av en budsjettøkning i forhold til tidligere år, bør gå til landbruksbistand. Det bør også foreta omprioriteringer innenfor bistandsbudsjettet for å øke støtten til bærekraftig landbruk.

Vi ber Stortinget om å vedta en økning av landbruksbistanden for 2013 med en milliard kroner i forhold til budsjettet for 2012, og en opptrappingsplan slik at landbruksbistanden innen fem år utgjør minst 10% av den totale bistanden.

Støtte til småbønder, agroøkologisk og andre former for bærekraftig matproduksjon bør være en hovedprioritering.

Det er viktig at norsk bistand når de fattigste og samtidig bidrar til å sikre miljøet og begrense klimaendringene. Bistanden bør også bidra til å sette fattige i utviklingsland best mulig i stand til å tilpasse seg de klimaendringene som skjer. Støtte til småbønder, agroøkologiske og andre former for miljømessig bærekraftige landbruk,er den beste måten å gjøre det på.Det må derfor bli hovedsatsingen i norsk landbruksbistand.

Støtte til å utvikle, fremme og gi opplæring i agroøkologisk og andre former for lavinput, klimarobust, bærekraftig landbruk bør derfor være hovedprioriteten i norsk landbruksbistand.

Prioriter støtte til bondeorganisasjoner

Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner er en forutsetning for utvikling av demokratiske og rettferdige samfunn.Siden flertallet av befolkningen i de fleste utviklingsland er knyttet til landbruket, er sterke og demokratiske organisasjoner for både bønder, jordløse og urfolk av stor betydning for samfunnsutviklingen. En viktig årsak til sult er manglende tilgang til jord og muligheter til å drive små gårdsbruk på en måte som bidrar til utvikling av lokalsamfunn. Bondeorganisasjoner spiller en viktig rolle for å hindre landran, både ved at de bistår med å organiserer lokalsamfunn og samarbeider med en rekke internasjonale organisasjoner som bidrar til ansvarliggjøring av både myndigheter og næringslivsaktører. Sosiale bevegelser for jordløse, småbønder og urfolk spiller en nøkkelrolle nasjonalt og internasjonalt i å fremme sultbekjempende landbruksmodeller.

Opplæring i bærekraftige dyrkingsmetoder, forskning for landbruksutvikling, bevaring og utvikling av det biologiske mangfoldet, kredittprogrammer mm er mest effektive og når bredest ut når det skjer i regi av eller i tett samarbeid med slike organisasjoner.Det er også viktig å bidra til at forholdene legges til rette for at det blir attraktivt for ungdom å bli bønder og for at de skal kunne spille en aktiv rolle i bøndenes egne organisasjoner.Støtte til utviklingsprogram gjennom demokratiske bondeorganisasjoner må styrkes og bli et kjennetegn ved norsk landbruksbistand og utviklingspolitikk. I den forbindelse må det legges spesielt vekt på kvinnenes og ungdommens roller og behov.

Norsk landbruksbistand bør prioritere støtte til og gjennom demokratiske bondeorganisasjoner og sosiale bevegelser for småbønder, jordløse og urfolk i utviklingsland.

Økt markedsmakt for småprodusenter - koble bønder til markeder og invester i deres verdiskapning

Bønder trenger lokale organisasjoner som igjen er organisert på produksjonstype eller et større geografisk område. Lokale og regionale organisasjoner bør ha et markedsfokus slik at bønder i fellesskap kan samle volumer, lagre riktig i egne lagerbygninger, forhandle med flere kjøpere og dermed sikre en bedre «farm gate price» for produksjonen. Det vil gi bønder en mulighet til å klatre ut av fattigdom og ta større ansvar for å utvikle sin næring videre. Basert på denne økonomiske deltakelsen vil politisk innflytelse følge mer naturlig og selvstendigheten til nasjonale bondeorganisasjoner vil øke når bøndene styrker sin økonomiske posisjon.

Norge har erfaring med sterke organisasjoner som er del- eller heleid av bønder gjennom samvirkeorganisasjonerr eller andre organisasjonsformer. Bønders rolle og eierskap i verdikjeden er avgjørende for hvor stor del av landbrukets verdiskapning som tilfaller bonden. For at bønder skal kunne bli bedre produsenter i både volum, kvalitet eller i hvilken grad de klarer å variere produksjon vil avhenge av kunnskap og tilgang til kapital. For at bønder skal kunne tilpasse seg de klima og markedsmessige utfordringer på en miljøvennlig måte må bønder organiseres og tilføres kompetanse. Norge kan bidra på dette området med både penger og kunnskap.

Industrielt landbruk er ikke løsningen for Afrika. De mange små og mellomstore produsenter som er godt organisert, med tilgang til kunnskap, marked, såkorn og kreditt vil kunne utvide og effektivisere sin produksjon basert på miljømessige gode løsninger. Ved å styrke bærekraftige former for landbruk kan fruktbarheten i jorda bringes tilbake og den kan binde store mengder karbon samtidig som kan opprettholde og øker produktiviteten pr. arealenhet. Kombinert med å utvikle lokal infrastruktur og bredde i lokal produksjon kan over halvparten av de globale klimagassutslippene reduseres eller bindes opp i jord.

Norge kan spille en viktig rolle i overgangen mellom dagens produksjonsformer til en mer miljøvennlig matvareproduksjon som øker bondens inntekter og bevarer jordas produksjonsevne.

Oslo den 18. september 2012

Følgende organisasjoner støtter denne uttalelsen:

FIAN-Norge, Spire, Internasjonal Kvinneliga Fred og Frihet, Utviklingsfondet, Tørrlandskoordineringsgruppa, Selskapet for Norges Vel, CARE-Norge,
Fellesrådet for Afrika, Caritas, Norsk Folkehjelp, Holistisk Forbund,
Oikos - Økologisk Norge