900 000 mennesker har gjennom nasjonale og tematiske konsultasjoner gitt innspill til FNs generalsekretær. Sivilsamfunnsorganisasjoner, ekspertgrupper og høynivåpaneler har avgitt sine rapporter. Til sammen har dette gitt grunnlag for et sett av anbefalinger til føringene for de nye utviklingsmålene. De 12 målene som er foreslått av FNs høynivåpanel er illustrative, men basis for videre drøftinger.

Mange land er skeptiske til de foreslåtte målene, særlig de som berører styresett. Det er nå debatten om prioriteringer kommer for fullt. Neste uke skal verdens ledere skal bli enige om den videre prosessen fram mot 2015. Utfallet av møtet vil bli presentert i et outcome dokument som Generalsekretæren allerede har laget en skisse til «A life of dignity for all».

Norske prioriteringer
På ForUMs åpne møte om post 2015 den 11. september viste Torbjørn Urfjell i FN-sambandet til de omfattende konsultasjonsprosesser. Utfallet av dem er «tolket» av FN og speiler ikke alltid hva folk faktisk har prioritert. Den prioriteringen som scorer høyest er utdanning. Gjennomgående er folk opptatt av ulikhet, urett og utrygghet. I samme møte tegnet Irene Dotterud fra Redd Barna opp de viktigste konfliktlinjene i diskusjonene. Disse er knyttet til finansiering av klimafinansiering, hva man faktisk legger i at målene skal være universelle og hvem som skal holdes ansvarlig for hva.

Utenriksministeren og Utviklngsministeren holdt orienteringsmøte med presse og sivilsamfunn den 17, september, om norske prioriteringer under toppmøtet neste uke. Norske myndigheter vil stille i New York med statsministeren og tre ministere. Norge vil styre mot ett sett av nye utviklingsmål og vil at disse skal bygge på bærekraftighet - som bygger fire pilarer: økonomisk, sosial, miljø og styresett. Styresett er en viktig dimensjon som ofte utelates i definisjonen av bærekraft. Videre framhever Norge at menneskerettigheter må ligge til grunn for målene. Norge vil vektlegge bærekraftig energitilgang for alle, fordeling, helse og likestilling og lover å løfte og betydningen av sivilsamfunnets deltagelse på alle nivåer.

Les også: Post 2015: Veien mot en ny utviklingsagenda

Kontroversiell og politisert
ForUM er gjennomgående positiv til de norske prioriteringene foran toppmøtet og legger særlig vekt på betydningen av at Norge står fast på krav om redusert ulikhet og kobler det til oppfyllelse av MR rettigheter for alle. For å få et målbart mål på ulikhet bør Norge sette fokus på økonomisk ulikhet.

Post 2015 er en mer mer kontroversiell og politisert dagsorden enn tusenårsmålene. Vi frykter at mange land vil motsette seg styresettmål og håper at Norge derfor vil stå opp for disse.  Vandermortele, arkitekten bak MDGene uttrykker den samme bekymring som mange sivilsamfunnsaktører, nemlig at sterke aktører ønsker å  marginalisere sivilsamfunnsaktørene i forhandlingene og ikke minst i oppfølgingen av målene. Desto viktigere er det at Norge står opp for «downward accountablity» - informasjonsdeling og deltagelse som når helt ut til målgruppen målene er ment å nå fram til.

Finansiering av målene blir en enorm utfordring. Bistandsmidler internasjonalt minker, kapitalflukt blant annet gjennom skatteparadis, berøver landene for midler de sårt trenger og landene selv er dårlig til å innføre rettferdig skattelegging.  Mange land har i dag økt sin internasjonale gjeldsbyrde for å oppfylle MDGene. Vi håper at Norge vil leve opp til sin markerte internasjonale profil på både med høyt bistandsnivå, redusert ulikhet og offensiv politikk for å forhindre kapitalflukt i de kommende forhandlingene.

Rundt 10 norske sivilsamfunnsrepresentanter vil følge forhandlingene i FN neste uke. ForUMs sekretariat v/Elin Enge skal være kontaktpunkt for disse.