Rapport fra årsmøtene i Verdensbanken og IMF

Rapport fra årsmøtene i Verdensbanken og IMF

Iblant sier beslutninger som ikke tas mer enn de som faktisk tas. Sånn ble det på Verdensbankens og IMFs årsmøter 2013, der ForUM og SLUG var til stedet.

På årsmøtene i oktober ble stemme-reformen, som ville gi utviklingsland mer innflytelse i IMF, utsatt. Isteden for en nytt gjeldsslettemekanisme besluttet fondet å styrke de nåværende reguleringene rundt gjeld, og målet om å redusere ulikhet i bankens nye strategi ble forvandlet til et mål om felles velstand.

Overskygget av den amerikanske kongressen
Årsmøtene i Washington 2013 ble overskygget av at den amerikanske Kongressen et kvartal bortenfor sto stille, og at USA ikke kunne gi beskjed om mye. En journalist omtalte møtene som ”the dullest ever”. Men selv om mange beslutninger uteble, foregikk det intensive møter mellom sivilsamfunn og makthavere som åpnet nye dører.

IMFs rolle i skattespørsmål
På møtet mellom europeiske styreleder i IMF og sivilsamfunn valgte NGOene å ta opp IMFs rolle i internasjonale skattespørsmål. Fondets lanserte et skriv i juni hvor det sier at det vil se nærmere på flere vedtak mot kapitalflukt som sivilsamfunn ønsker å se, for eksempel land-for-land rapportering. Dessuten har fondet snudd fra å foredra kuttet skatt for selskaper og økt moms, som rammet fattige mennesker hardt, til å se mer på hvordan selskaper kan bidra til skatteinntekter i fattige land.

Sivilsamfunn tok opp bekymringer over eksempel der de ser at fondet likevel gjennomdrevet øket moms på basisvarer. Men de vil også at IMF skal ta en større rolle i det internasjonale samarbeidet for vedtak mot kapitalflukt. Ikke minst for de fattige land er langt bedre representert i IMF enn i OECD og G20 som nå leder dette. IMF har også ressurser og kompetanse å gi støtte som fattige lands skattemyndigheter trenger. Dette fikk god respons fra fondets europeiske styrerepresentanter.

Gjeld
Gjeld stod høyt på agendaen, både på seminarer arrangert av IMF og sivilsamfunn. Alle seminarene vitner om en uro for nye uholdbare gjeldsbyrder og gjeldskriser, og en bevissthet om at det nåværende systemet ikke fungerer. Kongressledemot Waters, den mest innflytelsesrike demokraten i kongressens Financial Service Committee (som tar beslutt om Verdensbanken og IMF i USA), sa for eksempel:

- The issue of sovereign debt is back at the center of economic policy debate. Odious debt should be written off. This would for example include the kind of debt the Congo had as a result of Mobutu borrowing, and when loans were made with advice from international lenders that was wrong and led to projects that were poorly designed. The lenders should bear some of the risk for bad lending.

I tillegg hadde IMFs personal gitt ut et skriv, ”Soverign Debt Restructuring – Recent Developments and Implications for the Funds Legal and Policy Framework”, som blant annet konkluderer at tidligere gjeldsslette ofte vært ”too little-too late”, blitt plaget av gribbefond, og foreslår nye løsninger. Derfor er det en skuffelse at IMF kun besluttet å styrke nåværende regulering og system rundt gjeld.

Felles velstand og utrydde ekstrem fattigdom
Verdensbanken antok en ny strategi som har to strategiske mål. Det første er å utrydde den ekstreme fattigdommen innen 2030. Det andre er felles velstand. Banken fikk hard kritikk av NGOer for sin måte å måle felles velstand på. Oxfam mener for eksempel at ulikhetene mellom de 10 rikeste prosentene og de 40 fattigste prosentene må måles, mens Verdensbanken kun måler innkomstveksten hos de 40 fattigste prosentene. Verdensbankens posisjon rundt inkluderende vekst legger dessuten vekten ved markedsdrevet vekst, og oppfordrer ikke til vedtak for å omfordele velstand.

Verdensbankens nye strategi innebærer også store interne omstruktureringer, effektiviseringer, besparinger, og at de ulike avdelingene i Verdenbankensgruppen skal arbeide mer unisont under felles mål. NGOene mener at det kan innebære at delene av banken som finansierer selskaper kan få mer innflytelse, at det blir mer fokus på store infrastrukturprosjekt, og at det finnes en risiko for at Verdensbankens ”safeguards” som skal sikre miljø og menneskerettigheter utvannes. På møtet tok ingen beslutning om disse.

Frem til bankens og fondets vårmøter blir det viktig for sivilsamfunn å jobbe for at bankens safeguards ikke for svake og at de anvendes på fler områder. Videre må fondet demokratiseres gjennom en stemmereform, og man må følge opp hvordan bankens nye energipolicy som ble vedtatt møtene praktiseres. Til slutt må man få styrene å våge tenke nytt om gjeld og skatt.