Rapport fra CBD-forhandlingene

Plenary with COP13 President. Foto: CBD Secretariat Joao Elias De Brito

Rapport fra CBD-forhandlingene

Tap av naturmangfold er, sammen med klimaendringer, vår tids største miljøutfordring, men temaet får liten politisk oppmerksomhet.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) skal bevare naturmangfoldet, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser, og sikre en rettferdig fordeling av godene som oppnås ved bruk av genetiske ressurser.

En ting som diskuteres på konferansen er hvordan vi ligger an med å nå Aichi-målene i den globale handlingsplanen for å stoppe tapet av naturmangfold - The Strategic Plan for Biodiversity 2011-2020. Aichi-målene består av 20 mål som skal vise veien til bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold. Totalt sett så er fremdriften altfor dårlig og det er nesten kun rent tekniske mål, som at partene skal opprette nasjonale styringsdokument, som har tilfredsstillende fremgang. Det er bare fire år igjen av tidsrammen som ble satt, og for mange av målene er tiden altfor knapp. Mens noen partene i Cancún har bedt om at det allerede nå skal begynne å legges en plan for hva som vil skje etter 2020, så har sivilsamfunnet som er på plass presset for at dette ikke må bety en svekkelse av innsatsen de siste fire årene av Aichi-målenes opprinnelige tidsramme.

Selv om tap av naturmangfold er, sammen med klimaendringer, vår tids største miljøutfordring, er dette et tema som får forholdsvis liten politisk oppmerksomhet. For å sikre at hensyn til naturmangfold ikke forblir et særområde innenfor miljøpolitikken har man derfor valgt å ha mainstreaming eller «sektorintegrering» som gjennomgående tema for konferansen. Det betyr at hensyn til naturmangfold skal gjennomsyre alle deler av politikken, slik at politikken er samstemt og trekker i samme retning. Fire sektorer er i fokus på konferansen; jordbruk, skogbruk, fiskeri og turisme. Arbeidet med sektorintegrering og samarbeid tar lang tid, og er gjenstand for lange og omfattende diskusjoner. Sivilsamfunnet har i tillegg uttrykt et ønske om at fremtidige partsmøter under konvensjonen også må ta opp ekstraktive industrier (som gruvedrift) og energi. Urbanisering og byplanlegging er også noe som har store implikasjoner for naturmangfold, selv om det ikke legges så stor vekt på dette.

Ny teknologi har vekket til live gamle konfliktlinjer mellom Nord og Sør på årets konferanse. Mesteparten av verdens artsmangfold finnes nemlig i tropiske strøk, mens det er rike vestlige land som sitter på teknologien som gjør det mulig å dra nytte av disse genetiske ressursene i stor skala, f.eks. innen farmasøytisk industri. Det er nå mulig å lage digitale kopier av DNA-koder. Fra denne digitale informasjonen kan man med hjelp av syntetisk biologi produsere organismer med de egenskapene man ønsker, som så kan brukes for å produsere kommersielle, patenterbare produkter. Flere land i Sør argumenterer for at partene i Cancún må bli enige om at bruk av digital DNA-informasjon skal behandles på lik linje med «riktige» genressurser. Dette for at tilgang til og fordeling av inntekter fra genetiske ressurser allerede omhandles av konvensjonen, og dens tilhørende protokoll fra 2010; Nagoya-protokollen. Nagoya-protokollen har som formål å regulere tilgangen til biologiske ressurser, regulere fordelingen av gevinster knyttet til utnyttelsen av slike ressurser, bedre rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genetiske ressurser, og ivareta urfolks og lokalsamfunns interesser i fattige land. Noen land i Nord stiller seg sterkt mot forslaget om at digital DNA-informasjon skal omhandles av konvensjonen. Dette temaet har vært betent, og vil fortsette å diskuteres frem til konferansens siste dager.

Ulikheten når det kommer til lands ressurser og kapasitet har vært tydelig på konferansen. Land som Norge, Tyskland og Canada sender forhandlingsdelegasjoner på rundt 20 delegater med ekspertise fra ulike departement og direktorater. Mange små eller fattige land har delegasjoner på kun et par eller et fåtall delegater. Siden mange diskusjoner og forhandlingsmøter skjer parallelt blir det umulig for partene med små delegasjoner både å få tid til å være tilstede på alt, men også å ha god nok kompetanse på sakene som skal opp. Dette er selvsagt en svært stor utfordring.

Det er helt essensielt at arbeidet med å stoppe tap av naturmangfold løftes høyere opp på den politiske agendaen. Naturmangfoldet utgjør selve grunnlaget for velfungerende økosystemer og naturgoder, og i denne forlengelsen, selve grunnlaget for menneskelig eksistens.

Fra ForUM deltar WWF, Spire og Regnskogfondet.