Mageplask for ny klimamelding

- Ingen hadde forventet seg en melding uten hverken nye mål eller tiltak, men det var det som ble presentert av regjeringen i dag, sier Kristina Fröberg, klimarådgiver i Forum for utvikling og miljø.

Mageplask for ny klimamelding

-Timingen var optimal. Istedet ble det mageplask, sier ForUMs klimarådgiver Kristina Fröbergom regjeringens Stortingsmelding om klimapolitikken som ble presentert i dag. 

Kommentar fra klimarådgiver Kristina Fröberg, Forum for utvikling og miljø


I dag la regjeringen fram en ny stortingsmelding om klimapolitikken. Meldingen presenterer en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet vi får fra EU for 2021-2030.

Klimameldingen drøfter hvordan Norge skal redusere ikke-kvotepliktige utslipp, det vil i hovedsak si utslipp fra transport og jordbruk, men også oppvarming, industri og petroleum.

Meldingen sier at regjeringen vil oppfylle 2030-målet med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer.

Timingen for regjeringens klimamelding var optimal. Nylig lovet Erna Solberg lederskap sammen med Nordiske statsministrer for å nå Parisavtalen gjennom konkrete nasjonale tiltak. FNs klimaforhandlinger legger opp til en prosess neste år for å øke ambisjonene om klimagasskutt, og Norges foreløpige mål er altfor lavt til å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen. Det er valg i høst - og nå fikk regjeringen sin sjanse å gjøre en forskjell.

Isteden ble det mageplask. Ingen hadde forventet seg en melding uten hverken nye mål eller tiltak, men det var det som ble presentert av regjeringen i dag. Spørsmålet som Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv stilte til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen under pressekonferansen er høyst relevant:

«Hvorfor legger dere fram denne meldingen når det ikke kommer noen ting nytt i den, og EUs politikk ikke er ferdigstilt ennå?»

Klimameldingen Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid fokuserer på EUs ikke-kvotepliktige klimasamarbeid som Norge planlegger å bli en del av og som omfatter transport, landbruk, avfall og bygg. EU-kommisjonen forventer at Norge blir pålagt minst 40 % kutt av klimagassutslipp til 2030 sammenlignet med nivået i 2005, og det er dette målet som regjeringen nå foreslår for Stortinget i meldingen.

Men EU har ikke oppdatert sitt mål i forhold til Parisavtalen, og målet er altfor lavt i forhold til hva som kreves for å stanse klimaendringene på 1,5-2 grader. Derfor har EU-land med klimaambisjoner meldt inn mer ambisiøse nasjonale mål, selv hvis EU ikke krever det. Sverige skal til eksempel kutte 63% til 2030, tross at de kun er pålagt 40% i EUs foreløpige system.

Meldingen sier dessuten at kun 2/3 av kuttene må tas hjemme, hvilket betyr at kun omlag 26% skal kuttes i Norge. Under lanseringen gjorde regjeringen også klart at de i forhandlingene med EU om en framtidig avtale vil virke for størst mulig fleksibilitet, dvs mulighet å kjøpe utslippskutt fra andre land for å slippe å kutte hjemme.

Norge vedtok nylig en klimalov som sier at Norge skal være et lavutslippsamfunn 2050, og ha kuttet utslipp med 80-95%. Med regjeringens stortingsmelding skyver vi denne omstillingen framfor oss. Det er vanskelig å skjønne hvordan vi skal klare å stille om samfunnet fra kun å ha kuttet 26% til 2030, for siden å kutte omtrent resterende 70% de neste 20 årene. Dessuten er det en katastrofe for klima, siden FNs beregninger sier at et karbonbudsjett med 66% sjanse for å holde global oppvarming under 1,5°C vil være brukt opp om så lite som fire år med dagens utslipp. De store omstillingene må gjøres nå, skal vi nå Parisavtalen - og de rikeste landene som Norge må gå først.

Regjeringens melding foreslår heller ikke nye tiltak for å nå sitt mål. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.

De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:

  • Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
  • Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
  • Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.

– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har sier Helgesen til NTB.

Les ForUMs innspill om hva klimameldingen burde ha inneholdt for at Norge skal bidra rettferdig til Parisavtalen.


Relevante emner


Fakta:

·         Norge har tidligere forpliktet seg til FN å kutte totalt 40% til 2030 sammenlignet med 1990.

·         Stortinget har dessuten vedtatt at Norge skal være klimanøytralt i 2030, det vil si kompensere for resterende utslipp gjennom å kjøpe klimagassutslipp tidligere steder.

·         Den nye meldingen gjelder IKKE kvotepliktig sektor i EU som omfatter industri og oljeproduksjon, og der man handler med kvoter/utslippsrettigheter innenfor EU. Norge er allerede en del av dette samarbeidet og skal bidra med 43% kutt.