Plastmonsteret i havet

Over 30 plastposer og store mengder mikroplast ble hentet ut av magesekken til den syke og avlivede gåsenebbkvalen.

Foto: Christoph Noever

Plastmonsteret i havet

For noen dager siden fant forskere i Bergen 30 plastposer samt mikroplast i magen på en hval. Dersom vi fortsetter som nå blir det mer av dette - mer plast enn fisk i havet innen 2050. Les hvordan dette kan forhindres og bærekraftsmål 14 "Liv under vann" kan nås.

Over 8 millioner plastsøppel havner i verdenshavene hver år, ifølge FNs miljøprogram, ledet av Erik Solheim. Det anslås at rundt 80% stammer fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet. Plast har en levetid i miljøet som varier fra noen hundre år til flere tusen. Dette søppelet utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet – ikke minst oss mennesker, påpeker WWF.


Hvalen som strandet utenfor Bergen i helgen hadde 30 plastposer og mikroplast i magen, forteller NRK.


-Veldig trist. Dessverre vil vi kunne komme til å se mye mer av dette framover. Hvis vi forsetter som nå vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. Det er skremmende, og uholdbart. Vi må forhindre det, sier Borghild Tønnessen-Krokan, leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som referer til er fra en rapport fra World Economic Forum fra i fjor.


ForUM - et nettverk av 50 norske organisasjoner - er glad for regjeringens initiativ til en Stortingsmelding om hav, og ambisjonen om å ta et internasjonalt lederskap på området. ForUM har også gitt innspill til regjeringens havmelding, også om marin forsøpling, omtalt i FNs bærekraftsmål 14
Her er ForUMs anbefalinger:

  • Regjeringen må sørge for å etablere en internasjonal avtale mot marin forsøpling som skal kartlegge kilder til søppel i havet.
  • Norge må bidra til å styrke avfallshåndtering og øke graden av resirkulering i utviklingsland.
  • Kunnskap, beskrivelse og dermed også håndtering av marin forsøpling mangler i forvaltningsplanen for Norskehavet fra 2009. En oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet må inneholde mål om og tiltak mot marin forsøpling.
  • Norge må innføre nasjonalt forbud mot sjødeponi av restmasser fra gruvedrift,
  • Regjeringen må arbeide for at Londonkonvensjonens reguleringer også skal gjelde avfall fra landbaserte kilder.
  • Norge må innføre et nasjonalt moratorium for gruvedrift på havbunnen, og arbeide for det samme internasjonalt.
  • Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot bruk og frakt av tungolje i Arktiske strøk.
  • For å få bukt med de store forurensningsproblemene i oppdrettsnæringen må nye konsesjoner kun gis til lukkede anlegg. Regjeringen bør sette i gang tiltak for å få  eksisterende åpne anlegg over til lukket drift, med mål om at all oppdrett skal være lukket innen 2022.
  • For å få kontroll på utslippene fra oppdrettsanlegg, må Norge også stanse alle nye konsesjoner i påvente av at a) det settes et forsvarlig tak på tillatt bruk av hydrogenperoksid ved hvert oppdrettsanlegg, b) man får kontroll over det biologiske avfallet.
  • Forbudet mot utslipp av produsert vann og borekaks må gjeninnføres i forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet, samt gjøres gjeldende for øvrige norske havområder.
  • Regjeringen må snarligst legge frem en tiltaksplan mot mikroplast-forurensning som adresserer de store forurenserne, i tillegg til å innføre et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter.

FN skal gjennomgå bærekraftsmål 14 i sommer. ForUM vil i den forbindelse gi oppdaterte innspill.


Mikroplast

  • Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som er på størrelse fra 5 millimeter ned til 1μm.
  • Ifølge forskning ved University of Georgia tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år.
  • En norsk rapport fra Mepex Consult anslår at dannes ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år.
  • Konsulentselskapet Eunomia har gjort beregninger for utslipp globalt og anslår at verdenshavene tilføres ca. 950 000 tonn mikroplast hvert år.
  • Primærkilden er små mikroplastartikler mindre enn 5 mm, som tilsettes produkter som kosmetikk, tannkrem og tekstiler. Den andre kilden er større plastartikler som blir til mikroplast når de brytes ned over lang tid.
  • I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpellettsproduksjon og tekstiler blant de største kildene til mikroplastforurensing.
  • En rapport fra Miljødirektoratet viser at gummigranulat fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land.
  • Plastpartiklene spres på havet og finnes over hele kloden i havoverflaten, vannsøylen og sedimenter på havbunnen, samt på strender, men forskere har også påvist mikroplast innefrosset i arktisk is, i ferskvann og i jordsmonn, samt i luft.

Kilder: Miljødirektoratet, Hold Norge Rent; NRK