Leder nytt globalt havpanel

Statsminister Erna Solberg under pressekonferansen om hav på World Economic Forum i Davos 25. januar 2018. Foto: WEF

Leder nytt globalt havpanel

Et nytt internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi ble lansert i Davos i dag av Erna Solberg, som vil lede panelet. -Viktig at innsatsen for sunne hav styrkes, mener Forum for utvikling og miljø.

Både rike og fattige land vil være med i panelet, som ble lansert under Verdens økonomiske forum i den sveitsiske byen Davos.

- Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov og skaffe arbeidsplasser og økonomisk og sosial utvikling. Dette kan bare utløses gjennom bærekraftig vekst i havnæringene globalt, sa statsminister Erna Solberg i en pressemelding

Befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Norge ønsker med dette å skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping og kan dekke sentrale behov som verden vil stå overfor de kommende årene, skriver regjeringen i pressemeldingen.

Forum for utvikling og miljø er positiv til initiativet. 

-Vi er nødt til å ta langt bedre vare på havet enn det vi gjør i dag. Ellers kan vi risikere at det blir mer plast enn fisk i havet i 2050 - en uhyrlig tanke. Dette globale initativet kan og bør bli viktig for å sikre sunne, levende hav, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner.

Overfiske, ødeleggelse av leveområder og stigende temperaturer vil ha alvorlige konsekvenser for hele menneskeheten, understreket Forum for utvikling og miljø i 2017 i en rekke innspill til regjeringen, både til regjeringens havmelding i vår, i innspill før FNs HLPF i juli om hvordan  bærekraftsmål 14 om liv under vann kan nås, i forbindelse med et nytt lovforslag om mineralvirksomhet på koninentalsokkelen og i forbindelse med FNs Miljøforsamling i desember der en nullvisjon mot marin forsøpling ble vedtatt.

-Vi skal fortsette å høste av havet, men det skje på en bærekraftig måte som er forenlig med våre internasjonale forpliktelser, understreker Tønnessen-Krokan, og minner om at verdens ledere med bærekraftsmålene har forpliktet seg til å bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.

Erna Solberg, som også leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, ønsker å bidra til at målene nås.

- Jeg ønsker å bruke de norske erfaringene med å kombinere vern og bruk. Norge kan hav og det innebærer at vi har mye å bidra med. Vår kompetanse er etterspurt internasjonalt. Med dette initiativet tar vi en internasjonal lederrolle og gir et konkret bidrag til oppnåelsen FNs bærekraftsmål, sier Solberg.

- Norge blir allerede sett på som en ledende aktør og en ettertraktet samarbeidspartner. Dette gjelder ikke minst i vårt internasjonale arbeid mot marin forsøpling, der FNs miljøforsamling, etter forslag fra Norge, før jul ble enige om en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast, sa Solberg.

Arbeidet i panelet settes i gang i første halvår 2018 og vil løpe frem til 2020. En viktig leveranse vil være en rapport om havøkonomiens betydning for bærekraftig utvikling. Panelet vil jobbe tett med FN og spille sammen med andre internasjonale havinitiativer.  


Bærekraftsmål 14: Liv under vann

Delmål:

14.1 Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av flytende vrakrester og næringsstoffer.

14.2 Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.

14.3 Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.

14.4 Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.

14.5 Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.

14.6 Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier.

14.7 Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen.

14.a Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.

14.b Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder.

14.c Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».