Svært viktig og velfortjent fredspris

Tildelingen av Nobels fredspris til Nadia Murad og Denis Mukwege for deres kamp mot seksualisert vold som våpen i krig er svært viktig og velfortjent, mener daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

Nobels fredspris 2018 tildeles IS-overlevende Nadia Murad og den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege for deres kamp mot krigsforbrytelser.

Blir synliggjort
– Denis Mukwege er hjelperen som har viet sitt liv til å tale ofrenes sak. Nadia Murad er vitnet som forteller om overgrep mot seg selv og andre. Hver på sin måte har de bidratt til at seksualiserte overgrep i krig blir synliggjort, slik at gjerningsmennene kan bli stilt til ansvar, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

Nadia Murad tilhører den kurdiske jezidi-minoriteten i Nord-Irak. Hun ble kidnappet av IS i 2014 og holdt som sexslave, men klarte å rømme i 2014. De siste årene har hun snakket ut på vegne av ofre, og vært FNs første goodwillambassadør for overlevende av menneskehandel.

Denis Mukwege leder Panzi Hospital, et sykehus i Øst-Kongo som har spesialisert seg på å behandle kvinner som er utsatt for seksualisert vold. I hjemlandet hans har mer enn seks millioner mennesker blitt drept i den blodige borgerkrigen.

Gir mot og inspirasjon
Flere av Forum for utvikling og miljøs medlemsorganisasjoner jobber mot seksualisert vold. Forum for utvikling og miljø jubler for tildelingen:

-Nobelpristildelingen til Murad og Mukwege er svært viktig og velfortjent. Takket være deres mot og utrettelige innsats har mange flere fått øynene opp for hvordan voldtekt brukes som våpen i krig og væpnet konflikt. Det gir igjen andre mot og inspirasjon til kjempe mot seksualisert vold, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

-Må straffeforfølges
Hun understreker at slike krigsforbrytelser ofte benyttes bevisst og må straffeforfølges av myndigheter.

-Seksualisert vold blir ofte bevisst brukt som del av krigførende parters kyniske strategi. Etter folkeretten har stater ansvar for å straffeforfølge folkemord og krigsforbrytelser. Fortsatt er det mange steder dessverre for liten vilje eller evne til å straffeforfølge seksualisert vold og andre alvorlige krigsforbrytelser som særlig rammer kvinner og jenter, påpeker Tønnessen-Krokan.

Hun håper tildelingen kan bidra til større åpenhet og presse myndigheter til å ta ansvar.

En trussel mot fred
Voldtekt og andre former for seksualisert vold og overgrep i krig som særlig rammer kvinner, har lenge blitt sett på som nærmest uunngåelige konsekvenser av krig og konflikt. I år 2000 endret dette seg, med FNs sikkerhetsråd resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Siden den gang har flere FN-resolusjoner blitt vedtatt. Blant disse er resolusjon 1820 fra 2008, som sier at vold mot kvinner under og etter væpnet konflikt er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Med dette ga verdens ledere beskjed om at vold mot kvinner ikke lenger er noe som kun angår offeret og overgriper, men at det er en trussel mot menneskeheten.


Bærekraftsmålene og seksualisert vold

Krig og konflikt bidrar til fattigdom og lidelser, og gjør det vanskelig å nå bærekraftsmålene (SDGene). Mange ofre for seksualisert vold lider i stillhet, av frykt for å bli utsatt for ytterligere vold og utestengelse.

Et viktig premiss for bærekraftsmålene er at ingen skal etterlates. Med bærekraftsmålene har verdens ledere forpliktet seg til blant annet å:

SDG 5.2: «avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner»

SDG 5.3«avskaffe all skadelig praksis»

SDG 3.7: «sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse»

SDG 16.1: «oppnå en betydelig reduksjon i alle former for vold og andelen voldsrelaterte dødsfall i hele verden»

SDG 16.2: «stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn»

Våpenhandel og kjønnsbasert vold

Som styremedlem i den globale sivilsamfunnskoalisjonen Control Arms arbeidet Forum for utvikling og miljø for sterkere internasjonale lover for å forhindre kjønnsbasert vold.

I FN-forhandlingene om Arms Trade Treaty – som regulerer den globale våpenhandelen – fikk organisasjonene gjennomslag for at stater som eksporterer våpen er pålagt å vurdere om det er risiko for kjønnsbasert vold og vold mot kvinner og barn.

Arms Trade Treaty er den første juridisk bindende internasjonale avtalen som anerkjenner sammenhengen mellom kjønnsbasert vold og våpenhandel.