Regjeringen vil bruke 11,2 milliarder kroner mer på klima- og miljøtiltak, men det er langt fra nok for å stoppe klima- og naturkrisa. Det sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

– Budsjettforslaget er ikke i tråd med Parisavtalen og vil ikke holde temperaturøkningen under to grader. Det er også skremmende at regjeringa ikke evner å se klima og natur i sammenheng. Naturen nedprioriteres atter en gang, sier Sund-Henriksen.

Naturkrisa er her, tiltakene er ikke det

Norge har ikke klart å nå ett eneste av de 20 naturmålene vi og resten av verden forpliktet oss til for ti år siden, det viser rapporten Naturens tilstand 2020. I forkant av FNs naturtoppmøte i forrige uke kom Solberg og 63 andre statsledere med ti nye løfter for å stanse tapet av natur.

–Det hjelper lite at Erna erklærer naturkrise og kommer med fagre løfter på FN-toppmøter når vi ikke finner spor av verken naturkrisa eller løsningene i budsjettet, sier Ingrid Rostad, fagrådgiver for natur i ForUM.

Regjeringen styrker arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet med 15 millioner kroner.

– Det er gjennomgående for svak prioritering av natur. Det sier sitt når de skryter av en styrking av naturmangfold som knapt ville finansiert 100 meter firefeltsvei, sier Rostad.

Bevilgningene til restaurering av natur og midler til skogvern står stille, selv om Stortinget har vedtatt at skogvernet i Norge nesten skal tredobles. Rostad peker også på at satsningen på trua arter og naturtyper reduseres med to millioner, og at ansvaret for forvaltning av kulturlandskap nå er lagt til kommunene - uten at det følger nok midler til oppfølgning. Økte midler til kommunene for å drive bærekraftig arealforvaltning var en sentral anbefaling fra rapporten Naturens tilstand 2020.

Klimatiltakene er ikke i tråd med Norges klimamål

Norge mangler et klimabudsjett som viser hvor vi skal kutte utslipp. Resultatet er at klimatiltakene i budsjettforslaget ikke fører til mer enn to prosent kutt per år fra til 2030, mens det trengs hele fem prosent.

Støtten til klimasats, en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet, halveres fra 200 til 100 millioner.

Regjeringen foreslår å gi 2,7 milliarder til fangst, transport og lagring av CO2, og 6,2 milliarder til miljøvennlig transport. Samtidig ser vi at regjeringen satser stort på veibygging med 5.5 milliarder og det gis 1.4 mrd. til kutt i bompenger utenfor byene.

- Her tas det med den ene hånda og gis med den andre, sier klimarådgiver i ForUM, Lillian Bredal Eriksen.

Det foreslås også å gi 70 millioner til forskning på klima- og naturtiltak. Klimakuttene må skje i alle sektorer. Landbruket står i dag for opptil 30 prosent av klimagassutslippene, og derfor er det positivt at forskningsmidlene også skal gå til å forske på hvordan man kan sikre en mer klimatilpasset og bærekraftig matproduksjon. 40 millioner kroner skal til å bidra til en mer sirkulær økonomi

– Det er mange gode klimatiltak i budsjettforslaget, det er bare ikke på langt nær nok. September 2021 har vært den varmeste noensinne og klimaendringene skjer nå. For å unngå en oppvarming på mer enn to grader så haster det med en omstilling av hele samfunnet, sier Bredal Eriksen.

Positivt at bistandsprosenten opprettholdes

I forkant av budsjettfremleggelsen har det vært usikkerhet rundt bistandsprosenten. ForUM er derfor glade for at bistandsprosenten på én prosent av BNI ligger fast i forslaget til statsbudsjett.

– Det er positivt at Norge holder bistandsprosenten oppe, det trengs når verden er midt oppi en global pandemi som rammer de fattigste hardest, sier Kathrine Sund-Henriksen.

Samtidig gjør nedgangen i norsk økonomi at bistanden kuttes med 1.3 milliarder kroner selv om prosenten opprettholdes. Dette fører til kutt på en rekke poster i bistandsbudsjettet.

– Verden stod ovenfor en rekke kriser allerede før pandemien traff oss, og vi er ikke i nærheten av å klare å finansiere bærekraftsmålene. Debatten fremover bør derfor ikke være om vi skal holde på bistandsprosenten, men hvordan Norge kan bidra enda mer, sier Sund-Henriksen.

Arbeidet med bærekraftig utvikling må løftes i budsjettet

Norge og verden skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Det blir vanskelig uten en god handlingsplan, penger til tiltak, og god rapportering på hvordan regjeringen jobber sammen for å skape bærekraftig utvikling i Norge og verden.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har overtatt det overordnede ansvaret for Norges arbeid med bærekraftsmålene. Dette gjenspeiles i liten grad i departementets budsjett, men det nevnes konkret at «Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om arbeidet med bærekraftsmålene våren 2021».

– ForUM har vært svært positiv til at det skal komme en nasjonal handlingsplan for Norges arbeid med bærekraftsmålene i form av en stortingsmelding i 2021. Men når vi når ser hvor liten plass bærekraftsmålene er gitt i statsbudsjettet, og at det tilsynelatende ikke er satt av noen midler til dette arbeidet, blir vi svært bekymret, sier Sund-Henriksen