— Naturkrisa akselerer, og vi taper stadig flere viktige naturområder og arter. Vi raserer selve grunnlaget for vår eksistens, men det virker ikke som om regjeringen innser alvoret når de møter krisa med enda flere skadelige subsidier, sier Ingrid Rostad, naturrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Norske myndigheter klarer ikke å stanse tapet av natur, mislykkes med å beskytte viktige naturområder, henger etter med vern av hav og skog, og evner ikke å se natur og klima i sammenheng, ifølge rapporten Naturens tilstand 2020 som ble lansert tirsdag.
— Vi har hatt ti år på oss til å nå verdens naturmål, men i løpet av de årene har naturkrisa eskalert. Politikerne kan ikke fortsette å skyve naturkrisa foran seg, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
WWF Verdens naturfond, Sabima, Naturvernforbundet og ForUM står bak rapporten som vurderer Norges innsats for å nå verdens naturmål, de såkalte Aichimålene, som er FNs mål for å bevare naturen.
De 20 Aichimålene skulle til sammen sørge for bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturens ressurser, og rettferdig fordeling av godene fra naturen. Aichimålene danner også grunnlaget for FNs bærekraftsmål for livet på land og under vann.
— Naturen er livsgrunnlaget vårt og avgjørende for å nå FNs 17 bærekraftsmål, både i Norge og internasjonalt sier Rostad.
Norge og verden har mislykkes
Ingen av de 20 Aichimålene kommer til å nås innen fristen. Det viser både den norske rapporten og den internasjonale FN-rapporten, som begge ble lansert tirsdag. Norge har kun levert tilfredsstillende på fire av 43 delmål, mens det på seks av delmålene har vært en klar forverring.
Alle hovedtypene av natur foruten skog fått forverret tilstand. Tilstanden for skog er fremdeles under middels god, og Norge ligger lagt bak sitt nasjonale mål om 10 prosent skogvern. Den stadig raskere utbyggingen av hytter og nedbyggingen av strandsonen tilsier at tapsraten av natur øker.
Koronakrisa har også hatt negative konsekvenser for naturen. Regjeringens krisepakker har inkludert nye miljøskadelige støtteordninger for olje- og gassindustrien, så vel som skognæringen. Tilskudd til hogst i bratt terreng er spesielt ødeleggende for gammelskogen i Norge. Gammelskogen er viktig for karbonlagring og især som karbonlager, og når den hogges frigjøres karbon. Hogst i bratt terreng øker også skredfaren og gjør områder mer sårbare for ekstremvær.
– Den norske innsatsen for naturen holder ikke mål. Dette er et politisk ansvar, og det må vedtas og iverksettes tiltak som faktisk virker og som virker raskt. Kunnskapen ligger der, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Naturen trenger helhetlige tiltak
Rapporten peker på manglende prioritering av natur i norsk politikk. Selv om det er tiltak som peker i riktig retning, konkluderer den med at Norge mangler en helhetlig, kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av naturen. Tiltak for å styrke naturen og naturgrunnlaget legges oftest kun til miljømyndighetene, samtidig som insentiver, føringer og reguleringer i andre sektorer kan bidra til å svekke og ødelegge den samme naturen.
— For å ta vare på naturen er det nødvendig å verne verdifull natur og restaurere ødelagt og skadet natur. Det er viktig at politikerne klarer å se klimakrisa og naturkrisa i sammenheng og prioritere tiltak som er positive for både klima og naturmangfold, sier Lundberg.
I rapporten kommer miljøorganisasjonene med ti konkrete tiltak for å stanse naturkrisa. Mer bærekraftig arealbruk av naturen er et gjennomgangstema.
– Norge må bli arealnøytralt. Vi må gjenbruke natur som allerede er ødelagt og slutte å overforbruke naturarealer. Skal vi klare det, må vi styrke kommunenes kapasitet og kompetanse på natur og styrke lovverket og fylkesmannens rolle. Naturmangfold må vektlegges langt tyngre i kommunenes arealforvaltning, sier Steel.
Utfasing av miljøskadelige subsidier og innovative løsninger for å styrke sirkulærøkonomien er andre tiltak som etterspørres i rapporten.