Skrevet av:
Diego Alexander Foss
Denne uken ble det årlige møtet om finansiering for utvikling avholdt i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), Finance for Development Forum. På dette møtet diskuterer verdens land hvordan de skal mobilisere nok penger til at FNs 17 bærekraftsmål kan nås innen 2030. Tema som skatt- og kapitalflukt, private investeringer i utviklingsland og gjeldsproblematikk var sentralt. Møtet ble amputert av den pågående koronapandemien, og outcome-dokumentet ble dessverre like skuffende som den manglende inkluderingen av sivilsamfunnet.
Stengte dører for sivilsamfunn
Grunnet koronapandemien foregikk møtene digitalt, og det eneste som var åpent for sivilsamfunnet var en 1-times avslutningspresentasjon torsdag ettermiddag. Internasjonalt sivilsamfunn har underveis sendt innspill til de foreslåtte dokumentene, men ellers har de vært holdt helt ute av forhandlingene. Forhandlingene har i tillegg foregått etter såkalt «silence procedure», som betyr at forslag til dokument går gjennom med mindre land aktivt protesterer. Dette ga sivilsamfunnet svært lite mulighet til å få viktig informasjon og være med å påvirke FN-prosessen.
Uambisiøst sluttdokument
Internasjonalt sivilsamfunn har under hele prosessen kritisert forslaget til møtets sluttdokument for å være vage og lite ambisiøst. Spesielt skuffende er det at uttalelsen om å støtte Verdens helseorganisasjon (WHO),som lå i det opprinnelige utkastet har blitt helt utvannet i det endelige dokumentet. Dette er kritikkverdig i en periode der hele verden er avhengig av et velfungerende WHO. Dokumentet blir også kritisert for å mangle konkrete tiltak i en tid der verden trenger handling for å begrense de ødeleggende konsekvensene av korona-pandemien.
Momentum for gjeldslette
Ett av få lyspunkt var den koordinerte responsen for gjeldslette som ble løftet av flere av FNs organer i det avsluttende video-møtet, blant annet av FNs generalsekretæren. Gjeldslette var blant de viktigste temaene som ble diskutert på IMF og Verdensbankens vårmøter for en uke siden, hvor G-20 landene ble enige om gjeldsutsettelse for de 77 fattigste landene i verden, og IMF innførte flere tiltak for å hjelpe land å håndtere den pågående krisen. Sivilsamfunn har likevel påpekt at disse tiltakene bare er de første stegene, og at mange land vil ha behov for gjeldslette, ikke bare utsettelse, dersom de skal unngå å havne i en gjeldskrise på toppen av helsekrisen og den økonomiske krisen de nå går gjennom.