Omtrent en milliard dyr døde i brannene som herjet Australia i starten av 2020. Klimaendringene kommer på toppen av de største truslene for det biologiske mangfoldet, som er endringer i areal- og sjøbruk, og vår rovdrift på dyre- og plantearter i form av skogdrift, landbruk, jakt og fiske. Situasjonen er nå så alvorlig at én million av åtte millioner dyre- og plantearter er truet, ifølge rapporten til FNs naturpanel (IPBES).

2020 blir naturmangfoldets år

Vi må finne måter å bevare naturen på før flere arter forsvinner. Heldigvis skjer det spennende ting i år som kan gjøre at 2020 blir naturmangfoldets år. Norge har presidentskapet i FNs miljøforamling, og i forkant av forsamlingen blir det et møte i Oslo for sivilsamfunnet som ForUM er med og organiserer. På møtet skal vi finne løsninger som tar vare på naturen og fremmer FNs bærekraftsmål. Samtidig jobber ForUM for å få på plass en ambisiøs global naturavtale som kan forhindre videre ødeleggelser.

Visjoner og tiltak for naturen

På FNs miljøforsamling møtes alle verdens miljøministre for å finne gode miljøtiltak, og utarbeide en felles visjon for et bedre miljø i hele verden. Neste forsamling holdes i Nairobi i februar neste år, og i forkant av denne samlingen møtes aktører fra hele verden i Oslo for å komme med innspill til tiltak, og sørge for at det utarbeides en ambisiøs visjon. Ambisjoner og tiltak er imidlertid ikke nok. For at miljøforsamlingen skal få positive konsekvenser for naturen er det viktig at tiltakene også gjennomføres. Her spiller sivilsamfunnet en nøkkelrolle.

Skape endringer på bakken

150 aktører fra viktige grupper i samfunnet, inkludert ungdomsorganisasjoner, forskere, og urfolksgrupper, samles på møtet i Oslo for å styrke handling for å ta vare på naturen, på en måte som også bidrar til å nå bærekraftsmålene. Det blir viktig for ForUM å invitere aktører fra Norden og resten av verden som ønsker å implementere løsninger for naturen og bærekraftsmålene på hjemmebane. For det er på bakken de reelle endringene skjer, og vi trenger bærekraftig endring over hele verden for å stanse tap av naturmangfold.

Naturens Parisavtale på vei

En ny global avtale for naturen, en såkalt naturens «Parisavtale» er også på vei. Den nye avtalen skal erstatte de såkalte «Aichimålene», og verdens land møtes i Kunming, Kina i oktober 2020 for å bli enige. ForUM jobber for at den nye avtalen skal bevare naturområder i tråd med rettighetene til urfolk og andre lokalsamfunn som er direkte avhengige av økosystemenes ressurser, og at avtalen skal anerkjenne sammenhengen mellom naturmangold, global fattigdomsbekjempelse og utviklingsarbeid.

Urfolk har en viktig rolle

Urfolks og lokalsamfunns kunnskap om naturmangfold og bærekraft kan spille en viktig rolle i arbeidet for å bevare naturmangfold og sikre bærekraftig bruk av naturen. Dette må anerkjennes i den nye avtalen for bevaring av naturmangfold etter 2020.

Natur og utvikling henger sammen

Det handler om å bevare det natur- og ressursgrunnlaget som global fattigdomsbekjempelse og utviklingsarbeid bygger på. Samtidig som dette har fått økt anerkjennelse, øker også presset på naturen kraftig. Derfor er det viktig å se den nye avtalen i sammenheng med FNs miljøkonferanse, der temaet nettopp er hvordan vi kan styrke handling som fremmer både naturen og bærekraftsmålene.

Ble ikke gjennomført

Aichimålene var gode og hadde potensial for å stoppe tapet av natur, men manglende gjennomføring har forverret situasjonen for naturmangfoldet, stikk i strid med målenes ambisjon. Globalt har det vært spesielt dårlig fremdrift på mål 3 (miljøskadelige subsidier), mål 5 (tap av naturområder) og mål 10 (press på sårbare økosystemer).

På tide å handle

Norske myndigheter har en betydelig jobb å gjøre på hjemmebane når det gjelder å endre eller fjerne subsidieordninger med negative miljøpåvirkninger (som tilskudd til hogst i bratt terreng, gjødsling av skog, eller leterefusjonsordningen), i tråd med Aichimål 3. Derfor er det positivt at Klima- og miljødepartementet har begynt å utrede miljøskadelige subsidier i Norge.

Mer mobilisering, høyere ambisjoner

Manglende måloppnåelse på sentrale Aichimål må ikke brukes som argument for å sette seg lavere ambisjoner i den nye avtalen. Et ønske om “realistiske mål” må innebære at det mobiliseres økte ressurser og legges økt press på landene for gjennomføring, ikke at ambisjonene senkes.

Les også disse sakene:

• Bretter opp ermene for ny naturavtale
• Møtes i Nairobi for å stanse naturkrisen
• Mot et nytt rammeverk for naturmangfold
• Få framskritt å spore fra FNs fjerde miljøforsamling
• Må ha sterkere naturavtale
• FNs naturtoppmøte oppsummert
• 5 kjappe om FNs naturtoppmøte
• Trenger naturmangfold