Skrevet av Erik Berg, styreleder i Habitat Norge - en av ForUMs ca. 60 medlemsorganisasjoner.

Torsdag ettermiddag ble World Urban Forum (WUF) – det ellevte i rekken – avsluttet i Katowice i Schlesien i Polen. Med mer enn 17 000 registrerte deltakere fra 155 land, 400 ulike arrangement og 700 talere fra myndigheter, sivilsamfunn, akademia og privat sektor, pluss 6000 digitale deltakere, ble arrangementet en mektig mønstring av ny kunnskap, folkelig engasjement og interesse for global by- og regionutvikling. FNs bosettingsprogram (UN Habitat) viste nok en gang evne til å levere tross pandemi, krig og reduserte budsjetter også som følge av manglende tilskudd fra medlemslandet Norge.

Katowice viser vei

WUF 11 var historisk på flere måter. For første gang ble verdensforumet arrangert i Øst Europa. Mens tidligere møtesteder har vært globale byer med mer enn 1 mill. innbyggere, var det denne gang en by med 350000 som sto ansvarlig med regionale og sentrale myndigheter som støtte spillere. Til tallet kan legges 100000 «nye» landsmenn som de siste måned -ene er strømmet til byen som flyktninger fra Ukraina. Mest kvinner og barn som effektivt er integrert i samfunnet. Her finnes ingen overfylte og nedslitte flyktningleire. «Vi er alle ukrainere» var det stående mottoet blant folk.

Utdaterte seremonier

For første gang i WUFs historie ble mange eventer tatt ut av strengt bevoktede og inngjerdede konferanseområder. Det ble danset salsa til langt på kveld på byens torg. Konserter, museums-besøk, byvandringer og folkemøter med innbyggerne ga forumet et mer «alminnelig» preg enn tidligere. 400 tolker jobbet døgnet rundt. Politi og sikkerhetsfolk – inkludert 40 fra FNs egen sikkerhetsstyrke – var tilstede men brøt ikke med det folkelige inntrykket.

Det sto derimot i sterk kontrast til pompøse åpnings- og avslutningssermonier, diplomatiske ritualer, lange taler og hymner a la den britiske kongesangen. At Aserbajdsjans president under åpningen slapp til med et direkte verbalangrep på det han kalte Armenias krigspolitikk, framsto som en gigantisk diplomatisk tabbe. FN må kritisk vurdere sine seremonielle rutiner. Milde oljegaver kan også kjøpes for dyrt.

Vellykket miljøkamp

Katowice har også bevist at kamp mot luftforurensning nytter. Regionen Schlesien var tidligere ett kjerneområde for Polens kullindustri. I løpet av de senere årene er antall kullgruver redusert fra mer enn 70 til færre enn 10. Samme resultater kan generelt sett ikke arbeidet for FNs bærekraftmål vise til. Pessimisme preget flere innlegg. Ressurskonsentrasjon rundt mål og delmål hvor resultater lettest lar seg oppnå og måle ble antydet som veien ut. Andre pekte fire ti år fram til 2062 som realistisk sluttpunkt for arbeidet med bærekraftsmålene. UN Habitats direktør Maimunah M. Sharif sa det slik: vi har ikke mye tid igjen for å nå bærekraftmålene. Det dreier seg om 7.5 år, 90 måneder eller 2742 dager. Vi må handle nå.

Urban krig og konflikt i fokus

Krigen i Ukraina preget naturlig nok mye av diskusjonene. Et eget programsegment – «Urban Crises Track» – tok opp utfordringene i krig og naturkatastrofer. Det ble slått fast at byen både er nåtidas og framtidas slagmark. Og at verken organisasjoner for militærstrategi eller sosial utvikling har tatt det skikkelig inn over seg. Konflikter skjer der mennesker er og der økonomier utvikler seg. Som i Ukraina vil framtidas kriger ikke finne sted på bygda, men i tett befolkede byområder ofte med en kystlinje.

En av konklusjonene, slik jeg oppfattet den, var at det er graden av fattigdom som avgjør folks evne til å stå imot interne og eksterne sjokk. Uformelle bosettinger er fattigfolks slagmark i den daglige kampen for å overleve. Deres aktive deltakelse er en forutsetning for å «gjenoppbygge bedre» etter pandemien slik at «ingen blir etterlatt til seg selv».

Et høydepunkt for mange var også lanseringen av UN Habitats World Cities Report 2022 med tittelen «Envisaging the Future of Cities»». Den inneholder nesten fire hundre sider stappfull av innsikt, data, analyse og informasjon om hvordan vi kan bygge framtidens byer mer inkluderende, grønnere og tryggere.

God norsk profilering

Selv om politikere fra Utenriks-, Kommunal- og Klimadepartementene glimret med sitt fravær, var kommune- og fylkessektoren aktivt representert. På plass var bl.a. Kommunenes sentralforbund. Viken fylkeskommune og Oslo og Stavanger kommuner. Blant de frivillige organisasjonene var SPIRE og Habitat Norge til stede. Sistnevnte var sammen med NTNU eneste norske aktør med egne arrangement. Habitat Norge satte søkelys på hvordan vi skal møte den urbane bolig- og fattigdomskrisen med nye perspektiver uten å glemme gamle lærdommer. Verdensbanken, Habitat International Coalition og områdeløftet på Tøyen (Kjersti Grut) var med som panellister. I et annet arrangement av Habitat Norge og NTNU presenterte Ellen de Vibe, tidligere byplansjef i Oslo og styremedlem i Habitat Norge, utfordringene og mulighetene knyttet til hovedstadens urbane elver og tilhørende rom sammen med forskere fra Kenya, Tanzania og Peru.

Et folkelig og grønt WUF i Oslo?

De neste urbane forumene bør utvikle videre den folkelige og kulturelle profilen Katowice tok i bruk. Etter Oslo kommunes vellykkede markering i 2019 av statusen som Europas miljøhovedstad, slo det mange norske WUF-reisende at et urbant verdensforum i hovedstaden vårville være en unik mulighet, både til å presentere hva som fungerer her hjemme og for å få impulser og inspirasjon fra andre byer. Søknadsprosessen for 2026 arrangementet er nylig åpnet.

Et grønt, folkelig og likestilt Oslo vil kunne by på levende kultur, kreativitet, glede og spontanitet. En reell møteplass for fremme av folkelig, integrert, demokratisk deltakelse og byutvikling. Til berikelse for alle enten en kommer fra Tana eller Ghana.

Byråd Rasmus Reinvang, du deltok på WUF 11 i Polen. Do you read me?