Under Vårmøtene var det lagt opp et bredt program i det såkalte sivilsamfunnsforumet der relevante og aktuelle tema ble løftet fram og debattert. I tillegg var det både åpne og lukkede møter i regi av medlemsland, IMF og Verdensbankens, samt møter mellom sivilsamfunnsrepresentanter og deres respektive styrerepresentanter, og offisielle møter i IMFs International Monetary and Financial Committee (IMFC) og Verdensbankens Development Committee. Disse to komiteene kommer med sine offisielle uttalelser etter Vårmøtene, men innholdet speiler ikke nødvendigvis de viktigste temaene for sivilsamfunnsmøtene. Uttalelsene i år nevner utfordringer som står i veien for økonomisk stabilitet og gjeldsbærekraft, men går ikke inn på tema som sivilsamfunnet har uttrykt stor bekymring for, som for eksempel Verdensbankens økende bruk av finansielle mellomledd gjennom International Finance Corporation (IFC) eller bankens ledende rolle i det grønne klimafondet. 

Andre tema som stod sentralt på sivilsamfunnets agenda under møtene var blant annet IMFs gullsalg, kapitalkontroll, den kommende gjennomgangen av IMFs kondisjonalitetskrav og Verdensbankens energistrategi.

Når det gjelder prioriteringer for overskuddet etter IMFs gullsalg, ber en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner IMF om å sette av disse midlene til gjeldsslette for lavinntektsland rammet av krise. Etter en første styrediskusjon i IMF-styret er meningene splittet. Selv om gjeldsslette var et av sekretariatets forslag for styret, dreide styrediskusjonen seg i stor grad rundt tre hovedforslag: 1) styrke IMF inntektsmodell for å sikre en videre bærekraftig inntektsbase, 2) øke den økonomiske bufferen til IMF som beskytter fondet i tider med høyere risiko i finanssektoren, og 3) minske eller fylle det forespeilede hullet i IMFs kapasitet til å støtte lavinntektslandene etter 2014.

Sivilsamfunnsorganisasjoner vil jobbe for å sikre at overskuddspengene går til lavinntektsland, men vi mener at det beste og viktigste IMF kan gjøre er å tilby ekstra støtte i form av gjeldsslette, ikke nye lån. Spesielt hardt rammet er de landene som blir rammet av ulike former for kriser og eksterne sjokk. Derfor foreslår sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden at IMF kanaliserer pengene til fondet Post-Catastrophe Debt Relief (PCDR) og utvider kriteriene for støtte slik at flere lavinntektsland i krise kan få støtte. 

Det nordisk-baltiske styremedlemmet i IMF mente at overskuddet burde deles på flere tiltak, og at IMFs inntekter og buffer burde prioriteres. Representantene for det nordisk-baltiske kontoret som vi møtte hadde ingen kommentarer, men noterte flittig, da vi snakket om at overskuddet burde gå til gjeldsslettefondet PCDR. Dette hadde tydeligvis ikke blitt diskutert grundig verken i nordisk-baltisk gruppe eller IMF-styret.

Uken før Vårmøtene kom IMF med en offisiell uttalelse om bruken av kapitalkontroll, eller verktøy for å styre kapitalstrømmer som IMF omtaler det som. Etter en tidligere svært negativ holdning til kapitalkontroll åpner IMF nå for at kapitalkontroll i noen tilfeller kan være fornuftig. Dette er et steg i riktig retning, og større politisk handlingsrom for utviklingsland er svært viktig for å sikre økonomisk stabilitet og utvikling. Sivilsamfunnet er fremdeles bekymret for at IMF har et vel snevert syn på kapitalkontroll og at dette fremdeles blir sett på som en siste utvei av fondet.

IMF-representantene fra nordisk-baltisk krets mente at IMF har blitt mer pragmatiske på dette punktet, og var enige med IMF om at det første steget når et land opplever økonomisk uorden er å gjenopprette orden gjennom politikkjusteringer, for så å innføre motkonjunktur-tiltak, og som siste utvei innføre ordninger for å regulere kapitalstrømmer. I IMF-styret har nordisk-baltisk gruppe understreket at et lands kapitalreguleringer må være midlertidige, må ha en tydelig exit-strategi, og må være transparente.

IMF går for tiden gjennom sine kondisjonalitetskrav, og selv om vi ser det som positivt at både makroøkonomisk og struktur-kondisjonalitet blir inkludert i gjennomgangen, er sivilsamfunnet fremdeles bekymret for at gjennomgangen ikke skal se på kondisjonalitetenes konsekvenser for fattigdomsreduksjon, for muligheten til å investere i sosial sektor, eller for nasjonale utviklingsspørsmål. IMF-representantene vi møtte svarte ikke direkte på vår bekymring, men de tok innspillet til etterretning.

I Verdensbanken skal forslag til ny bærekraftighetspolitikk for IFC (som gir lån til privat sektor) diskuteres av styret i mai, og selv om investeringer gjennom finansielle mellomledd (FI) nå er foreslått tatt inn gjennom ulike risikokategorier, mener sivilsamfunnet at flere aspekter ved Verdensbankens private investeringsarm må vurderes grundigere. Blant annet er det problematisk at IFCs klienter kan velge om de vil gjennomføre vurderinger av hvordan de påvirker menneskerettighetene, at informasjonen som legger grunnlaget for om prosjekter finansiert av finansielle mellomledd kategoriseres som høyrisiko eller ikke kommer fra finansaktørene selv, og at høyrisikoprosjekt kan unngå ettersyn dersom de er plassert i en lavrisiko-portefølje. Vi mener også at det er behov for å få inn klar tekst om at IFC ikke skal bruke skatteparadis med mindre de kan argumentere for at dette er utviklingsfremmende.

Den nordisk-baltiske styrerepresentanten i Verdensbanen hevder de langt på vei er enige i våre innspill, og at de jobber i styret for bedre forsiktighetsregler (due diligence) og for økt transparens når det gjelder investeringene. De møter en del motbør, blant annet fra dem som hevder at for mange betingelser vil føre til at IFC vil slutte å eksistere. Når det gjelder menneskerettigheter har nordisk-baltisk krets finansiert et trust-fund som har som mål å drive analytisk arbeid om menneskerettigheter og bygge opp kompetanse om menneskerettighetsspørsmål internt i banken.

Når det gjelder gjeldsslette, er ordningen for de mest gjeldstyngede fattige landene, HIPC, i avslutningsfasen, uten at noen ny gjeldsslettemekanisme diskuteres. IMF har kalkulert med at ¼ av alle landene som har fullført HIPC og ¼ av lavinntektsland som ikke kvalifiserte for HIPC allerede er i, eller står i fare for nye gjeldskriser. VI tok derfor opp, med både IMF og Verdensbanken at det er behov for en ny gjeldsslettemekanisme, og at institusjonene må sette dette på sin dagsorden. 

For andre rapporter fra vårmøtene, les analyser fra Eurodad og blog fra David McNair i Task force for financial integrity and economic development.