Kapitalflukten fra utviklingsland er ti ganger større den globale bistanden tilsammen, og er et enormt hinder for å oppfylle menneskerettigheter som tilgang til helse og skole i fattige land. De nødvendige tiltakene vil være større åpenhet i internasjonale selskaper og skatteparadiser, og om å styrke skattemyndigheter og lover i utviklingsland.

Norge vil være pådriver mot kapitalflukt
Den forrige regjeringen hadde som ambisjon å lede og å være pådriver for det internasjonale arbeidet mot kapitalflukt, og den nye regjeringen har understreket at de ønsker å fortsette dette arbeidet. Begge har vært involvert i et lovforslag for å hindre norske selskapers kapitalflukt. Dette bygger på såkalt land-for-land rapportering, som innebærer at internasjonale selskaper må lage en økonomisk rapport over sin virksomhet i hvert land og område der de er registrert, i stedet for en sammenslått global rapportering.

Gjennom land-for-land rapportering er det mulig å følge hvor selskapene rapporterer sitt overskudd og hvor de skatter. Dette er avgjørende for å oppdage kapitalflukt, siden mange selskaper ulovlig forflytter overskudd til selskap i skatteparadiser for å unngå skatt.

Lovforslag som mangler skatteparadis
Stortinget har stemt for et lovforslag som sier at utvinnings- og skogsindustrien må rapportere i de land der de driver med utvinning, men ikke i de land der de har «støttefunksjoner», såkalte skatteparadis. Dette er ikke land-for-land rapportering, og det største poenget uteblir. En sådan lov vil bli viktig for å oppdage korrupsjon hos staten i utvinningslandet, men korrupsjon er i følge forskere kun 3-5% av den ulovlige kapitalflukten. Den store bulken kommer fa skatteflukt gjennom internasjonale selskaper, og for å oppdage den, kreves rapportering fra alle land eller jurisdiksjoner.

EUs går lengre
I juni besluttet EU å innføre en lov som innebærer at deres selskaper i utvinnings-, og skogsindustrien må rapportere skatt, lisenser, og royalties land-for-land, uten noen unntak. Loven mangler viktig informasjon for å oppdage skatteflukt som det norske lovforslaget inneholder om gevinst, omsetning og antall ansatte. Men på et toppmøte har EUs statssjefer konkludert med at de ønsker å utvide loven til å inkludere dette, og dessuten til å gjelde alle sektorer.

Ansvarlig Kommisjonær i EU, Barnier, sier at han ønsker å innføre dette så snart som mulig. Hvordan dette skal skje kommer sannsynligvis å diskuteres på EU-toppmøtet som innledes i dag. I tillegg har den utvidete land-for-land rapporteringen allerede blitt innført for EUs banker i EUs bankdirektiv.

Loven må gjelde alle land
Lovforslaget som Stortinget stemt for og som skal gjelde fra januar 2014 har svært motstridende elementer. På den positive siden understreker forslaget formålet, altså å unngå ulovlig skatteunndragning. På den andre siden unntar det rapportering fra skatteparadis som trenges for akkurat dette.

Lovteksten kan forbedres i mars
Finanskomiteen på Stortinget har i innstillingen bedt regjeringen om å se på dette, og regjeringen kan revidere loven sammen med nasjonalbudsjettet i mars. Hvis Norge vil ta internasjonal ledelse mot kapitalflukt må regjeringen revidere lovteksten så den gjelder alle land og områder og alle sektorer, ellers risikerer Norge tvert imot å sakke akterut i kampen mot kapitalflukt.

Dette er også et spørsmål om troverdighet og ansvar. Norge har et ansvar å innføre en lov som faktisk hindrer norske selskaper å unndra skatt ulovlig fra fattige land. Hvis Norge kun fokuserer på tiltak i utviklingsland, kan det settes spørsmåltegn ved om landet virkelig er beredt å ta sin del av ansvaret for å hindre ulovlig kapitalflukt. Frem til mars 2014 har regjeringen i stedet en unik sjanse å gå foran og vise EU veien.