Mellomforhandlingene under klimakonvensjonen har foregått siden 4. juni i Bonn og skal avsluttes søndag. Etter en god start, har forhandlingene som dreier seg om den nye avtalen som skal vedtas i 2015 nå stoppet opp.

Gruppen av likesinnede land, som den kalles, vil ikke la møtelederne på konferansen sette sammen et forslag basert på de siste dagers innspill.
- Dette er hardlinerne i forhandlingene, og det kan virke som de ikke egentlig ønsker at det skal bli en ny og god klimaavtale i Paris 2015, - eller kanskje de bare kjører et dristig spill, sier Arvid Solheim, ForUMs seniorrådgiver som følger forhandlingene i Bonn.

Nyrike utviklingsland
Konflikten går dypere enn denne diskusjonen om prosess. Striden står om den nye avtalen skal opprettholde det tydelige skillet mellom utviklingsland og rike land, såkalt Annex 1-land, som ble definert i Rio i 1992. 

- Enkelte utviklingsland ønsker ikke å ta hensyn til at verden har flyttet seg på 22 år. At noen land i utviklingslandgruppen nå er betydelig rikere enn for eksempel dårlig stilte europeiske land, skal ikke anerkjennes i avtalen. De vil heller ikke anerkjenne at Kina er har verdens største utslipp, mens noen av de energirike utviklingslandene har CO2-utslipp per capita som langt overstiger for eksempel USAs utslipp.

Finansiering er også et stridstema.
- Disse utviklingslandene insisterer også på at avtalen skal slå fast at den gamle gruppen med Annex 1-land fra 1992, skal betale for hele den omstillingsprosessen som utviklingsland må gå igjennom for å bygge opp en fornybar energiforsyning, lavutslipps transportløsninger, og tilpasning til klimaendringene som allerede er over oss, sier Solheim.

De ulike gruppene
«Gruppe med likesinnede utviklingsland» består av cirka 18 utviklingsland, med blant annet Kina, India, Filippinene, Saudi Arabia, Bolivia og Venezuela som medlemmer. 

- Disse er land som egentlig ikke tror at de vil få noen særlig andel av klimafinansieringen som etter hvert komme på bordet, sier Arvid Solheim. Han har mer tro på de afrikanske landene.

- Afrika-gruppen har vist seg mye mer fleksibel og konstruktiv i forhandlingene, og blant annet Egypt og Sudan, som også er med i «Likesinnet» gruppen, har måttet finne seg i langt mindre retoriske utspill fra Afrika- gruppa, sier ForUM-rådgiveren.

MUL-landene (de Minst Utviklede Landene) er en gruppe som også snakker for seg selv.

- De vet at dersom det blir en god avtale som inneholder i hvert fall noe bra om klimafinansiering, vil det være deres land som får høyeste prioritet, sier Solheim.

AOSIS heter gruppa som består av små øystater, hovedsakelig i Stillehavet. Noen av dem er også i MUL-gruppa.

- De ønsker mest av alt en avtale som legger press på og gir oppmuntring til land for å redusere sine utslipp, og helst stanse den globale oppvarmingen under 1,5C, siden små koralløyer risikerer å forsvinne i havet ettersom det stiger som konsekvens av bl.a issmelting, sier Solheim.

Den store entusiasmen uteblir
Dette møtet i Bonn er snart over, søndag formiddag skal klubba svinges for siste gang. 

 - Det har blitt forhandlet på mange tema, og en god del har blitt oppnådd, men den store entusiasmen uteblir siden det trolig ikke kommer konkrete forhandlingstekster for Paris-avtalen ut av dette møtet, noe det var et godt håp om på forhånd, sier Solheim.  

 For å komme videre i arbeidet, har det blitt bestemt å ha en forhandlingsuke til i oktober, før man møtes igjen i Lima, Peru i desember. 

 - Og enda forhandles det her i Bonn, og man vil nok ta nettene til hjelp fram til søndag, i arbeidet med å komme videre i det møysommelige arbeidet det er å lage en ny klimaavtale, avslutter Solheim.