I år skal verdens ledere avgjøre hvordan de skal finansiere bekjempelse av fattigdom, snu utviklingen i en bærekraftig retning og håndtere klimaendringer de neste 15 årene. Norge leder FN-forhandlingene Finance for Development (FfD) som pågår denne våren, og som avsluttes i Addis Abeba i juli. Næringslivets rolle i å fremme bærekraftig utvikling blir fremhevet som viktig under forhandlingene, og i utkastet til resolusjonen. Samtidig stilles det foreløpig ingen krav for å sikre at næringslivet bidrar til - og ikke undergraver - en bærekraftig utvikling.

Rapporten er skrevet av det nederlandske senteret SOMO som forsker på multinasjonale selskapers samfunnsansvar, på oppdrag av ForUM. Den inneholder konkrete forslag til hvordan utkastet til resolusjonen i større grad kan sikre at næringslivet bidrar til en bærekraftig utvikling.

-For å sikre at næringslivet fremmer bærekraftig utvikling og menneskerettigheter og ikke det motsatte er det avgjørende at selskaper er åpne, rapporterer skikkelig og betaler skatt. Som en betydelig investor og FN-forhandlingsleder har Norge et særlig ansvar, sier daglig leder Andrew Preston i ForUM.

Rapporten med konkrete anbefalinger presenteres av ForUMs seniorrådgiver Kristina Fröberg i dag i FNs hovedkvarter i New York, under de norsk-ledede forhandlingene om finansiering for utvikling som også pågår hele neste uke. Statssekretær Morten Høglund, som har mottatt rapporten, vil svare på forslagene under ForUMs årsmøte 23. april. 

Se også: Hvordan nå FNs nye bærekraftsmål post-2015?

Rapporten foreslår spesifikke endringsforslag i resolusjonen for å sikre at privat sektor bidrar til en bærekraftig utvikling og respekterer menneskerettigheter og miljø. Forslagene i rapporten fokuserer på følgende:

• statens plikt til å sikre at pengepolitikk, insentiver og skatteavtaler ikke undergraver menneskerettigheter eller bærekraftig utvikling,
• operasjonalisering og implementering av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP), inkludert obligatorisk rapportering og tilgang til oppreisning,
• at handel og investeringsavtaler bør utarbeides i tråd med menneskerettighetene ved å analysere avtalenes påvirkning på miljø og mennesker,
• statens plikt til å sikre at aktsomhetsvurderinger blir gjennomført i tråd med UNGP ved statlig finansiering av private investeringer gjennom DFIs eller lignende.

Raske og svært alvorlige klimaendringer, uro og økende ulikhet danner bakteppet for forhandlingene. Nærmere en milliard mennesker sulter, og like mange mangler tilgang til rent drikkevann. Det fryktes at langt flere vil rammes når den globale temperaturøkningen nærmer seg 1.5 grader innen 2030. Uten at næringslivet tar sitt ansvar for mennesker og miljø vil vi ikke kunne demme opp for dette.