Kjære Erna Solberg, 

Vi er svært glade for at Norge har påtatt seg å være blant de første som rapporterer til FNs High-Level Political Forum om hvordan Agenda 2030 skal implementeres. Vi takker for at dere ser viktigheten av samarbeid med sivilsamfunn og andre aktører, og for mulighetene til å komme med innspill. Dette brevet er en tilbakemelding på det sammendraget som ble lagt frem 21.6.2016 og noen konkrete innspill vi håper regjeringen vil ta med seg i det videre arbeidet.

For å lykkes med å nå målene hjemme og ute er det avgjørende at alle trekker i samme retning, for å få til det anbefaler vi følgende tiltak:

1. Bredt forankret strategi og en konkret handlingsplan 

Vi savner fremdeles en bredt forankret strategi og konkrete planer for hvordan vi skal gjennomføre bærekraftsmålene og sikre finansiering. For å kunne måle framgang, og for å sikre framdrift og forutsigbarhet for alle aktører, trenger vi tydelige prioriteringer og en langsiktig plan med ”underveismål”. Det er avgjørende både for nasjonal gjennomføring av miljørelaterte mål for å sikre et grønt skifte, og for de «menneskefokuserte» målene, for eksempel for hvordan man skal få med særlige sårbare grupper. Å konkretisere delmål vil kunne bidra til å bedre se hvor vi ikke lykkes, og hvor vi må sette inn ekstra ressurser ettersom 2030 nærmer seg.

Vi anbefaler myndighetene å se til land som Tyskland, Finland og Sverige som gode eksempler på hvordan man kan sikre bred forankring i handlingsplan(er) for implementering, og samtidig få til godt fungerende koordineringsmekanismer på høyt nivå. Vi anbefaler at så mange berørte aktører som mulig får en plass ved bordet for å sikre eierskap, forankring og engasjement hos sivilsamfunnsorganisasjoner, urfolk, minoriteter, barn og unge, næringsliv, forskere, fagforeninger mv. For at alle gode krefter skal kunne bidra – noe som er helt nødvendig for at vi kommer i mål – må det opprettes institusjoner, plattformer og kanaler der aktørene rutinemessig inviteres til et reelt samarbeid og partnerskap.

2. Årlig rapportering og samstemthet

Å rapportere over statsbudsjettet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Vi oppfordrer regjeringen til også å rapportere årlig på ikke-økonomiske forhold.

2.1 Tydelig plassering av det overordnede ansvaret for å følge opp bærekraftsmålene.
Vi mener det er viktig at det overordnede ansvaret for å ha sektorovergripende perspektiv blir plassert, i tråd med Agenda 2030s intensjon. Her kan det være inspirerende å se til Finland og Tyskland. 2.2 Sikre samstemthet
I følge Sundvollen-erklæringen vil regjeringen ”føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning”. Det er ikke bare gjennom utviklings- og bistandspolitikken at norsk politikk påvirker utvikling i fattige land. Som en økonomisk stormakt bidrar Norge også vesentlig gjennom blant annet handel og investeringer. Samstemt politikk for utvikling og godt arbeid på tvers er nødvendig for å hindre at tiltak som på kort sikt synes å tjene norske interesser ikke undergraver langsiktig bærekraftig utvikling som verden sårt trenger. Det vil alltid oppstå dilemmaer og interessekonflikter, men regjeringen kan med fordel være mer åpen om denne typen vurderinger.

2.3 Menneskerettigheter

Prinsippene for «Leave no one behind» og menneskerettighetene ligger til grunn for målene. Menneskerettighetene som Norge har forpliktet seg til gjennom ratifisering av alle FNs kjernekonvensjoner og spesialkonvensjoner, går lenger enn bærekraftsmålene. Slik sett forsterker bærekraftsmålene og menneskerettighetsforpliktelsene hverandre og må bygge på eksisterende gjennomføringsmekanismer. Rapportering til menneskerettighetsorganene må derfor ha tydelige referanser til status i gjennomføring av bærekraftsmålene.

3. Et reelt grønt skifte

En sunn klode er grunnlaget for all utvikling. Dette grunnlaget er i fare. Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor i dag, og med dagens utslipp er vi på vei mot en global oppvarming på langt over to grader. Dette vil føre til enorme klimaskader, forverrede levekår og økt fattigdom. Samtidig har verdens utvikling brakt oss utenfor jordens tålegrense på flere avgjørende felt for videre utvikling, og både livet i havet og på land har blitt halvert de siste 40 årene.

Bærekraftmålene legger rammene for en ny type utvikling, der hensynet til klima og miljø er gjennomgående. Et globalt grønt skifte er nødvendig for å skape en utvikling innenfor jordklodens rammeverk.

Norge har store utfordringer knyttet til flere av de miljørelaterte målene. Norge er blant de 20 landene i verden med høyest økologisk fotavtrykk og våre utslipp fortsetter å øke. Hvis vi forsetter vårt forbruksmønster som før, vil det lede oss til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Det haster å sette i gang tiltak som man vet vil kunne senke norske utslipp betydelig. Et akselerert grønt skifte mot fornybare næringer i Norge vil være et viktig bidrag til å nå målene.

Det norske sivilsamfunnet ser fram til å bidra, og ser fram til en videre dialog om hvilke systemer Norge bør få på plass for å kunne jobbe mest mulig målrettet fram mot 2030.

Vennlig hilsen
Forum for Utvikling og Miljø på vegne av:

ADRA Norge, Amnesty International Norge, Atlas-alliansen, Attac Norge, Besterforeldrenes Klimaaksjon, Care Norge, Caritas, Changemaker, Digni, Fairtrade Norge, Fellesrådet for Afrika, FIAN Norge, FIVAS, FN-sambandet, FOKUS, FORUT, Holistisk Forbund, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet,KFUK-KFUM, Global, Kirkens Nødhjelp, Kristne Arbeidere, Latin-Amerikagruppene i Norge, Mellomkirkelig Råd, Miljøagentene, Nei til Atomvåpen, Norges Fredslag, Norges Fredsråd, Norges Naturvernforbund, Norsk Folkehjelp, Oikos – Økologisk Norge, Plan Norge, PRESS, Redd Barna, Regnskogfondet, SABIMA, SAIH, Sex og politikk, Slett U-landsgjelda, Spire, Strømmestiftelsen, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Tørrlandskoordineringsgruppen, Utviklingsfondet, Vennskap Nord/Sør, WWF-Norge.