Dette er en forkortet utgave RORGs artikkel om temaet

- Denne regjeringen har ambisjoner om å rette opp en del av de mangler som dere og andre identifiserer, sa tidligere statssekretær i UD, Morten Høglund (FrP), da Kirkens Nødhjelp (KN) la fram sin forrige samstemtrapport i 2014. Han hadde følgende utfordring til KN:

"Jeg vil utfordre KN til å gjenta denne øvelsen om et år eller to og lage en rapport som stiller oss til ansvar. Så skal vi se om ikke vi klarer å oppnå noen flere smilefjes enn Den rødgrønne regjeringen oppnådde."

Slik gikk det dessverre ikke. Da KN la fram sin tredje rapport ”Fortsatt ustemt” under Arendalsuka kunne Norads magasin Bistandsaktuelt fastslå at det ble "få smileys til Solberg & co". Det ble faktisk færre smilefjes enn sist og overfor Dagsavisen konkluderte Ingrid Næss-Holm i KN slik:

"Utviklingspolitikken er svekket." I en kommentar i Dagbladet i går utdypet hun det slik:

"Norge er flinke til å fronte menneskerettigheter og gi bistand, noe som er viktig i kampen mot fattigdom. Men i tillegg må vi sørge for at all øvrig politikk trekker i samme retning. Da må vi blant annet stanse skattesnusk og lage strengere regler for våpenhandel. Og der er ikke Norge like flinke."

Under rapportlanseringen i Arendal (tilgjengelig på YouTube) forsikret imidlertid statssekretær i UD, Laila Bokhari (H), at regjeringens ambisjon fortsatt er klar:

"Samstemthet har vært, og er, på den politiske agendaen hele tiden. Tidligere regjeringer har fokusert på det, vi fokuserer på det, Utenriksdepartementet gir ut sin årlige rapport på samstemthet og internasjonalt blir Norge vurdert på samstemthet. Ambisjonen er fortsatt klar: at vi ønsker å være så samstemt som mulig på alle områder."

Regjeringen, som tidligere, legge fram sin årlige rapport om samstemt politikk for utvikling i forbindelse med statsbudsjettet i oktober, men før det vil KrF legge fram sin egen "utviklingsmelding". I Arendal forsikret Hilde Frafjord Johnson (KrF) at samstemthet vil bli en viktig del av meldingen.

- Denne rapporten er i seg selv et kronargument for en egen utviklingsminister, sa Anniken Huitfeldt (A).

Trenger utviklingsminister

Da den blåblå regjeringen ble etablert etter Stortingetsvalget høsten 2013 valgte den å droppe utviklingsministeren, slik forskerne Leiv Lunde og Henrik Thune hadde anbefalt i forbindelse med boka "Hva Norge kan være i verden". Formålet var, i følge en pressemelding fra Statsministerens kontor, "å se utviklings- og utenrikspolitikken i sammenheng, slik at regjeringens politikk også på andre saksfelt i større grad bidrar til utvikling i andre deler av verden".

I følge KNs rapport har dette svekket utviklingspolitikken:

"Det brede utviklingsarbeidet har blitt svekket etter at utviklingsministeren forsvant og vi anser det som nødvendig at utviklingsministeren igjen blir en del av regjeringen for å styrke utviklings- og samstemthetsarbeidet. Det virker urimelig at en minister skal ivareta to så store politiske områder som utenriks- og utviklingspolitikken er. En annen årsak er at norske interesser kan stå i motsetning til mange utviklingslands interesser. Stillingen som utviklingsdirektør er fjernet fra UD og utviklingskompetansen i departementet er generelt svekket. Kirkens Nødhjelp etterlyser en styrking av fagfeltet og bedre koordinering på tvers av departementene og mener at arbeidet med samstemthet bør underordnes Utenriksdepartementet."

Da Anniken Huitfeldt (A) under debatten i Arendal fikk spørsmål om hva hun syntes om rapporten innledet hun sitt svar med fokus på nettopp dette:

- Denne rapporten er jo et kronargument for en egen utviklingsminister, som har mulighet til å delta i internasjonale sammenhenger hvor man diskuterer disse spørsmålene.

- Det med å ha én minister er en veldig interessant debatt som har gått i flere år, sa Bokhari, som likevel fastholdt regjeringen begrunnelse for dagens ordening:

"Vi har valgt én minister, fordi vi mener ting henger sammen."

Hilde Frafjord Johnson (KrF) var enig med Huitfeldt, i tillegg frykter hun ”motsatt samstemthet”.

- Dette er et kjempeviktig felt, sa Frafjord Johnson om samstemtpolitikken. Hun mente mye hadde gått feil vei på utviklingsområdet internasjonalt, men la til at:

"Det som har gått rett vei er diskusjonen om samstemthet, som har kommet mye, mye sterkere frem - det å forstå at bistand ikke er nok."

"Hele grunnlaget er det vi begynte med, at vi ikke skal gi med den ene hånda og ta med den andre, men det jeg har lyst til å påpeke er jo faren for at vi får en omvendt samstemthet - at samstemtheten skal tilpasses alle andre politikkområder i Norge."

- Når vi har en utenriksminister som er ansvarlig for utviklingspolitikken så er det definitivt en fare, mente hun og utdypet det slik:

"Da skal alltid norske interesser i fokus og da er det veldig vanskelig å samtidig ta vare på utviklingslandenes interesser."

- Derfor trenger vi en selvstendig røst i regjeringen, mente hun, i likhet med Huitfeldt. Uten en slik minister "blir det veldig fort at utviklingspolitikken tilpasses alle de andre interessene" sa hun og la til:

"Det er tendensen i veldig mange land. Det er dette som er realiteten veldig ofte - at utviklingspolitikken blir et virkemiddel for alle de andre interessene internasjonalt."

"Omvendt samstemthet"

Mens Bokhari viste til arbeidet med en sårbarhetsstrategi som eksempel på et felt der det er viktig å jobbe med samstemthet, fryktet Frafjord Johnson at feltet kunne bli et eksempel på "omvendt samstemthet" - og pekte på faren for "at sikkerhetsinteressene overstyrer utviklingslandenes interesser i internasjonal sammenheng".

Frafjord Johnson sluttet seg også til KNs anbefaling om at dagens praksis med en årlig samstemtrapport i regjeringens budsjettproposisjon for UD ikke er tilstrekkelig og utdypet det slik:

"Det å ta tak i samstemthet gir oss et veldig viktig speil. Det speilet forteller oss sannheten om hva landets egentlige politikk er på ulike områder . Og derfor vil jeg støtte at dette skjer ved en uavhengig forskningsutredning - at det må være forskningsbasert og at det må være uavhengige folk som vurderer dette."

En samlende koordineringsenhet

En samlende koordineringsenhet for samstemtpolitikken på tvers av departementene har vært etterlyst lenge. Det var blant forslagene Andrew Preston i ForUM fremhevet under Arendalsuka i fjor, blant forslagene fra KrFs programkomité sist høst og blant forslagene nå i rapporten fra Kirkens Nødhjelp:

"Det bør opprettes en enhet i Utenriksdepartementet som skal koordinere samstemthetsarbeidet. Enheten bør få ansvaret for regjeringens overordnede arbeid med samstemthet. Alternativt kan en slik enhet være knyttet til Statsministerens kontor."

- Kjenner du igjen den problemstillingen at man forsøker å få til noe på ett politikkområde og så er det andre deler av politikken eller andre norske aktører som motarbeider de samme tiltakene?, var spørsmålet statssekretær Bokhari fikk i Arendal i år. Hun svarte blant annet slik:

"Dette er et kontinuerlig dilemma på alle samfunnsområder. Hele tiden så må vi jobbe mot samstemthet. Det prøver vi å gjøre ved å trekke fram ulike områder som vi mener er viktige."

Da Frafjord Johnson senere i debatten fikk spørsmål om det samme, sa hun at samstemthet helt klart vil bli en viktig del av den "utviklingsmeldingen" KrF jobber med, som trolig kommer i slutten av september, og svarte:

"Jeg vil ikke røpe noe om hvor vi mener denne enheten skal ligge, men at vi vil ha en enhet, det er helt klart."

Samstemt politikk for utvikling og FNs bærekraftsmål (Agenda 2030)

- Nåværende og fremtidige regjeringer må frem mot 2030 føre en norsk politikk som er samstemt nasjonalt og med en helhetlig oppfølging av Agenda 2030 der ulike lands politikk trekker i samme retning, konkluderes det i KNs rapport. Den anbefaler at:

"Regjeringen bør utarbeide en handlingsplan for en samstemt oppfølging av FNs bærekraftsmål, og sette ned en bredt sammensatt komité for oppnåelse av disse, etter modell fra Sverige."

I slutten av mai la nemlig svensk UD fram en melding (skrivelse) til Riksdagen om samstemt politikk for utvikling (PGU) i gjennomføringen av agenda 2030, der det i innledningen blant annet står at:

Med en ny start i arbeidet med samstemt politikk for utvikling (PGU) går regjeringen foran i gjennomføringen av Agenda 2030 og styrker samstemtheten med hensyn til fattige menneskers perspektiv, menneskerettigheter og planetens grenser."

Den bygger på handlingsplaner fra hvert av regjeringens departementer for hvordan deres virksomhet bidrar til arbeidet med samstemt politikk for utvikling koplet til FNs nye bærekraftsmål. Noen tilsvarende melding foreligger ikke i Norge, men da statsminister Erna Solberg (H) rapporterte om Norges oppfølging av bærekraftmålene i New York i sommer sa hun blant annet dette:

"I Norge har hvert departement analysert alle målene innen sine ansvarsområder, og selv om Norge har god oppnåelse på mange mål har gjennomgangen også vist oss at nasjonal implementering vil bli krevende – også for oss."

På KNs arrangement i Arendal understreket Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM betydning av samstemthet i oppfølgingen av bærekraftsmålene slik:

"For å nå bærekraftsmålene, som gir en felles retning for verden de neste 15 åra, så trenger vi at alle gode krefter bidrar. Vi trenger et ansvarlig næringsliv, vi trenger et sivilt samfunn som både er pådriver, partner og vaktbikkje for bærekraftig utvikling, vi trenger FN, myndighetene, akademia og andre. Og det gjør vi fordi at hvis vi gir med den ene hånda og tar med den andre, så går det ikke bra."

KNs anbefalinger:

• Det bør opprettes en enhet i Utenriksdepartementet som skal koordinere samstemthetsarbeidet. Enheten bør få ansvaret for regjeringens overordnede arbeid med samstemthet. Alternativt kan en slik enhet være knyttet til Statsministerens kontor.

• Regjeringen bør innhente en årlig, uavhengig og forskningsbasert vurdering av norsk samstemthet i utviklingspolitikken. Dagens samstemtrapport som del av statsbudsjettet fungerer dårlig og bør erstattes med en årlig uavhengig vurdering. Dette må sees i sammenheng med oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål og rapporteringen på disse.

• Regjeringen bør utarbeide en handlingsplan for en samstemt oppfølging av FNs bærekraftsmål, og sette ned en bredt sammensatt komité for oppnåelse av disse, etter modell fra Sverige.