Det norske ordet ”dugnad” var et konsept som flere av innlederene vendte tilbake til i løpet av konferansen: det handler om at alle må bidra. Det handler om å ta ansvar. Det handler om pliktfølelse og det handler om at noen må gå foran å lede.
- Vi har ikke en plan B, og vi har helt klart ikke en planet B, sa David Nabarro, FNs ansvarlige for Bærekraftsmålene, da han oppfordret norske næringslivstopper til å være tøffe og ta ansvar.
Yara, Cermac og Grieg-group var blant store næringslivsaktører som delte av sine erfaringer. Yara, som er en av initiativtakerne til konferansen, viste til arbeidet de gjør i Afrika og pekte på at selve årsaken til at Yara ble grunnlagt i 1905 var for å bekjempe sult i Europa.
- I dag bidrar vi til betydelig økt matproduksjon i verden, og vi samarbeider blant annet med World Food Program (WFP). Ved å jobbe i partnerskap på tvers av sektorer og organisasjoner skal vi bidra til å løse dagens globale utfordringer som sult, ekstrem fattigdom og klimaendringer. Hvis samfunnet ikke gjør det bra vil heller ikke business gjøre det bra, understreket Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara.
Velg noe nært kjernevirksomheten
- Vi trenger at næringslivet ser på sin virksomhet og fokuserer på noen av målene som er en del av deres kjernevirksomhet. Så kan de heve standarden på noen fokusområder i første omgang. Vi må bevege oss fremover – staten må ta tak i alle målene, men bedrifter må finne sine kjernesaker og ta ansvar for dem, mente Cilia Holmes Indahl fra AkerBioMarin.
Utenriksminister Børge Brende understreket at dette arbeidet er høyt prioritert fra Norges side, noe de viser både ved at statsministeren leder en pådrivergruppe, og ved at Norge har meldt seg frivillig til å være blant de første landene som rapporterer til FN i juli.
- Norge er veldig dedikert til dette arbeidet, bade nasjonalt og internasjonalt, sa utenriksminister Børge Brende. - Vi vil gå foran med et godt eksempel internasjonalt og vi mener det er mulig å nå målene om vi jobber sammen. Mange var skeptiske til Tusenårsmålene og ambisjonen om å halvere ekstrem fattigdom, men det klarte vi tre år før tiden. Nå må vi sørge for at alle får del av denne utviklingen understreket han.
- Men, som Brende sa, nå står vi ovenfor klimaendringene og jeg skal ikke underminere hvor store utfordringer vi har foran oss.
Borghild Tønnessen-Krokan oppfordret Brende og Norge til å lage en langtidsplan - og det så fort som overhodet mulig.
- Også vi i Norge trenger å fokusere på hva vi kan gjøre her hjemme for å nå målene, understreket hun.
En ny æra for bedrifters samfunnsansvar?
Mange mente vi ser konturene av av en ny æra for bedrifters samfunnsansvar, både fordi næringslivet tar større ansvar og i større grad ønsker å gå inn i de vanskelige problemstillingene, samtidig som målene fokuserer på at nå er alle ”u-land” som Nabarro sa.
- Nå er det ikke lenger sånn at ”vi” skal hjelpe ”dem”, men at vi alle må samarbeide på tvers av land og sektorer for å komme i mål. Dette er ikke bare noe som skal fikses ”der nede”, men alle må bidra, understreket han.
- For å lykkes må vi samarbeide på tvers, noe denne konferansen er et godt eksempel på. Utviklingen går i feil retning og er ikke bærekraftig, sa Borghild Tønnessen- Krokan, fungerende leder i ForUM. – Ingen av oss kan få til dette alene, understreket hun.
Alle verdens land har forpliktet seg til å utrydde fattigdom på en bærekraftig måte innen 2030. I juli skal Norge og 20 andre land rapportere til FN hvordan målene skal nås.
Arrangører var: Utenriksdepartementet (UD), NHO, Yara og Forum for Utvikling og Miljø. Alle foto: Erik Krafft
