Det var knyttet store forventninger til etikkutvalgets rapport, som skulle gjennomgå de etiske retningslinjene i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Men tross noen lyspunkt er rapporten et skuffende dokument, som i stor grad styrer unna de virkelige utfordringene i fondets ansvarlighetsarbeid.

Fraværende forhåndsfiltrering

En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner hadde spilt inn forhåndsfiltrering som et verktøy som kan styrke fondets arbeid. Det er derfor skuffende at utvalget ikke har behandlet dette teamet. På spørsmål under pressekonferansen svarte utvalgsleder Ola Mestad at utvalget ikke hadde sett det som sitt mandat å behandle spørsmålet, da det handler om investeringsstrategi.

Forklaringen er noe underlig, ettersom fondets ansvarlighetsarbeid i stor grad hviler på at uansvarlig adferd i selskaper er en økonomisk risiko. Ansvarlighet og forvaltning henger derfor sammen, og forhåndsfiltrering er et verktøy som kan gi forvalterne i fondet et enda bedre utgangspunkt for å redusere risikoen knyttet til å investere i uansvarlige selskaper. I Norden har investorer som Storebrand og Axa Investment Management allerede tatt i bruk forhåndsfiltrering i sitt eierskapsarbeid, og det er ingenting i veien for at SPU skal kunne følge etter.

For tynt om åpenhet

Et annet område hvoForUM hadde forventinger til utvalget var evalueringen av åpenheten i fondet. Dessverre ser det ut til at utvalget i liten grad har lagt vekt på forvalteransvaret fondet som forvalter har overfor eierne, det norske folk.

Utvalget argumenterer for at fondet er langt fremme sammenlignet med andre fond og at for mye åpenhet kan skade fondets mulighet til å påvirke selskapers adferd. Dette må likevel veies opp mot eiernes rett til å være opplyst om uttrekk. I dag får vi som eiere ingen informasjon om mulige uttrekk før en avgjørelse blir tatt av banken, en prosess som ofte kan ta over et år. Et minstekrav må være at det innføres en grense for hvor lenge saker kan ligge til behandling, slik at vi som eiere kan være tilstrekkelig informert.

Hva vet banken om etikk?

Rapporten diskuterer i kapittel 16 forholdet mellom banken og Etikkrådet, og kommer med noen anbefalinger om hvordan de i enda større grad kan dra veksel på hverandres arbeid og kunnskap. Utvalget unngår likevel å diskutere den største utfordringen i samspillet mellom rådet og banken: Banken kan fortsatt overprøve rådets vurderinger, uten å legge til grunn etiske argumenter.

Uttrekk skal være en siste utvei i ansvarlighetsarbeidet, og det ligger til grunn for Etikkrådets vurdering. Det betyr at rådet allerede har vurdert om det er mulig å endre et selskaps adferd gjennom andre verktøy, som for eksempel dialog eller observasjon. Når rådet likevel anbefaler uttrekk er det fordi selskapet ikke viser tegn til endring og fordi normbruddet anbefales som så alvorlig at det bryter med de etiske retningslinjene. Hvis banken ikke følger etikkrådet sine anbefalinger må det ligge tunge, etiske vurderinger til grunn.

Lyspunktene

Alt er likevel ikke like negativt. Utvalget foreslår for eksempel å skjerpe kriteriene rundt våpen, og går inn for å ekskludere selskaper som produserer dødelige autonome våpen. Dette er en seier for fredsbevegelsen, og sender er et viktig tegn på at fondet kan oppdatere sine retningslinjer i takt med den teknologiske utviklingen i en sektor.

Det er også veldig positivt at selskaper som selger militært materiell til land som begår systematiske brudd på humanitær-retten kan utelukkes. Mestad nevnte selv landene som kriger i Jemen som aktuelle eksempler på hvordan dette kriteriet ville kunne brukes. En annen seier er forslaget om å legge til «annen grov økonomisk kriminalitet» som kriteria for uttrekk, som blant annet betyr at hvitvasking i fremtiden kan være grunnlag for eksklusjon. Disse forslagene er positive, men tar likevel ikke tak i de strukturelle utfordringene i ansvarlighetsarbeidet.