2015 kan se ut til å bli et tøft forhandlingsår for både klima, utviklingsmål og finansiering. Først ut er konferansen for Finansiering for Utvikling (FfD) som skal avholdes i Addis Abeba i juli.
Bygger allianser
Heldigvis er internasjonale konferanser veldig mye mer en bare plenumsmøter. Mens debatten foregikk i ECOSOC-salen summet FNs ganger av diplomater fra FN-kontorer og hovedsteder, sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden og privat sektor. Alle vil bygge gode allianser før forhandlingene i januar, og sørge for at deres hjertesaker kommer med i det første utkastet til sluttdokumentet, som lanseres i midten av februar.
Det ser nemlig ut til å bli tøff kamp om sakene, og det er ikke engang sikkert at sluttdokumentet vil følge samme form som erklæringene fra Doha (2008) og Monterrey (2002). Ettersom denne avtalen skal finansiere de nye bærekraftige utviklingsmålene (SDGs) argumenterer vestlige land for at den gamle formen kan forkastes, og at man kan lage en ny mal som er bedre tilpasset dagens finansieringsbehov. Utviklingsland på sin side er redd for å kaste babyen ut med badevannet, og kjemper for at vanskelige temaer som gjeld,bistand, og skatteflukt fortsatt får plass på FfD-agendaen.
Ennå ikke enige
I plenumsdebattene hadde FfD-kontoret invitert en rekke representanter fra akademia som ga medlemslandene innføringer i de ulike temaene: skatt, gjeld, handel og det internasjonale finanssystemet. I tillegg var det invitert et par representanter fra OECD, IMF og noen FN-kontorer, men det var omtrent ingen sivilsamfunnsrepresentanter som fikk sitte i panelet. Debatten bar heller ikke preg av diskusjoner, men i stedet lange presentasjoner fra paneldeltakerne, og et par kommentarer fra medlemsland på slutten. Sivilsamfunn, som etter kritikk fra forrige runde hadde flydd inn ledere for nettverk fra hele verden, fikk bare et par minutter til å respondere på timelange innlegg.
Konsultasjonene bærer særlig preg av at europeiske land ennå ikke har blitt enige om en felles posisjon, og EU-land sier derfor svært lite om hva de vil bringe til bordet. Norge, som også er tilrettelegger for konferansen sammen med Guyana sier heller ikke stort, og dermed er det dessverre ingen vestlige land som har vist utpreget vilje til samarbeid. Hvis ikke disse landene trapper opp innsatsen og prøver å imøtekomme utviklingslands krav om bistandsnivå, gjeldsrestrukturering og globalt samarbeid for å øke skatteinntekter ser det mørkt ut for de andre globale konferansene: Bærekraftsmålene i september og klimakonferansen i desember.
Utviklingsland må ta sin del
Selv om EU ikke har omforente posisjoner er det likevel tydelig at de vil prioritere investeringer, offentlig-privat samarbeid og såkalte blandingsmekanismer (blending) der bistand brukes for å sette i gang privatfinansierte prosjekter. G77, India og Brasil holder fast ved kravet om målet om at 0,7 % av BNP skal gå til bistand, og ønsker å delta på lik linje i internasjonale skatteforhandlinger, samt at vestlige land skal støtte FNs Generalforsamlings arbeid med et nytt rammeverk for gjeldshåndtering. Sivilsamfunnsorganisasjoner støtter i stor grad disse kravene, men er også tydelige på at utviklingsland også må ta sin del av ansvaret for å sikre ansvarlige investeringer.
Les sivilsamfunnsorganisasjonenes fellesinnspill koordinert av Eurodad