FNs klimatoppmøte ble det største klimatoppmøtet noensinne, målt etter antall stats-og regjeringssjefer som deltar. To dager tidligere hadde tidenes største mobilisering for klima illustrert en tydelig økt bevissthet om effektene av klimaendringene og en massiv oppslutning om kravet om straks å få til en overgang fra fossilbasert industri og transport, - til ren energi.

Ban Ki-Moons mål med møtet har vært å sikre forpliktelse og bredt engasjement for økt handling rundt klimaendringene, og oppfordre landene til å komme med høye ambisjoner opp mot de viktige forhandlingene i Paris i desember neste år (COP21).

For å unngå katastrofale klimaendringer må vi nå målet om å begrense oppvarmingen til under to grader celcius. For å greie det, må det komme et drastisk skifte i så godt som alle lands klimaambisjoner.

De nye utslippstallene som Global Carbon Project la frem dagen før økte også presset på verdens ledere i forkant av møtet. Rapporten viser at verdens karbonutslipp økte med 2,3 prosent i fjor, hovedsakelig fra kraftproduksjon og industri.

Savner mer ambisiøse tiltak

ForUM har tidligere i år kommet med innspill til Norges tale under klimatoppmøtet, og møtte også klima- og miljøminister Tine Sundtoft i New York mandag kveld, for å snakke om Norges rolle i klimaforhandlingene og fremme sine forventninger.

ForUMs medlemmer Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd og Naturvernforbundet, i tillegg til Miljøstiftelsen ZERO, Bellona, Besteforeldrenes klimaaksjon og Statkraft, var tilstede på møtet.

Organisasjonene ba Norge være ambisiøse og gå foran på en rekke tiltak - både som verdens rikeste land og med Oljefondet som verdens største investeringsfond.

- For å vise at Norge mener alvor med sin støtte tll Klimapanelets anbefaling om å gå mot et nullutslippssamfunn i 2050, må det også kraftige tiltak til på nasjonalt plan, ikke bare gode ting i fjerne land. Derfor har vi bedt Norge melde inn en ambisjon om å redusere innenlandske utslipp med 40 prosent innen 2020. Norge kom imidlertid ikke med klare løfter om utslippskutt på hjemmebane idag, sier ForUMs rådgiver Kristina Fröberg.

Sentralt i statsminister Erna Solbergs tale under klimatoppmøtet tirsdag ble blant annet at Norge forlenger regnskogsatsingen til 2020 og inngår nye skogpartnerskap med Peru og Liberia. Norge forplikter seg til å støtte de to landene med totalt nærmere tre milliarder kroner fram mot 2020. Dette ble også annonsert på et eget arrangement tirsdag morgen.

- Mye bra kom frem i Norges tale, også flere punkter som ForUM tidligere har spilt inn. Det er positivt at Solberg trakk fram målet om globalt å nærme seg netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Det vi savner er enda mer ambisiøse tiltak på hjemmebane. Hvis ikke et av verdens rikeste land kan gå foran, kan vi ikke forlange at land med mindre resurser skal gjøre det, sier ForUMs rådgiver Kristina Fröberg.

Les mer: Ber Norge vise handling

Lot muligheten gå forbi

En støtte på rundt 33 millioner dollar til det Grønne Klimafondet ble også trukket frem, hvor Norges totale bidrag vil bli annonsert i november. Solberg nevnte videre blant annet norsk støtte til fornybar energi og energieffektivitet, samt klimasmart landbruk

- Det var ingen overraskelser i Norges tale, mer videreutvikling av allerede kjent innhold. Men man lot en mulighet passere til å komme med nye tiltak, noe det også generelt er få land som har kommet med. Jeg skulle gjerne hørt flere nyheter og større initiativer på et møte som dette, sier Ola Skaalvik Elvevold i Naturvernforbundet, som har fulgt klimatoppmøtet i New York sammen med CAN International, hvor ForUM er aktiv.

Også Bastian Engelsen Klunde i Miljøstiftelsen ZERO har fulgt møtet i samme sal. Han er skuffet over Norges tale.

- Norge er ikke verst i klassen. Tvert i mot. Mange land leverer mindre enn Norge. Men det er ingen vilje til å gjøre noe ut over det nødvendige, sier han (les mer på ZEROs blogg).

Les CANs første analyse fra møtet.

Toppmøtet kom med positive signaler og økonomiske bidrag til klimatiltak, men mange land kom til New York kun for å si hva de allerede gjør. Og som nærmere 600.000 mennesker som gikk i klimamarsj denne helgen illustrerte - og noe Ban Ki-moon selv påpekte i sin tale: Det regjeringene allerede gjør er ikke nok for å skape et nødvendig vendepunkt opp mot Paris i 2015.