- De fattigste rammes hardest når milliarder som kunne gått til skole, utdanning, rent vann og jobbskaping havner i skatteparadiser, sier Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som sammen med andre organisasjoner har fremmet forslag til større finansiell åpenhet for å bekjempe fattigdom, kriminalitet, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.

Tidenes største lekkasje
ForUM berømmer gravejournalistene som avdekket #Panamapapers, tidenes største dokumentlekkasje, som gir allmennheten et nødvendig innblikk i hvordan penger skjules. Dette er en seier for journalistene og andre som ønsker lys og åpenhet, mener ForUM.

Trenger globalt skatteorgan
Tønnessen-Krokan (til høyre) peker på tre verktøy mot finansielt hemmelighold.

Det første er å opprette et mellomstatlig skatteorgan der alle land har en plass rundt bordet, ikke bare OECD og skatteparadiser. Forslaget om et slikt globalt skatteorgan var det store stridstemaet under det norskledede FN-toppmøtet i Addis Abeba i juli i fjor om Finansiering for utvikling, der Tønnessen-Krokan deltok som del av den norske delegasjonen ledet av utenriksminister Børge Brende. Forslaget møtte motstand særlig fra land kjent for finansielt hemmelighold, deriblant USA og Sveits, og ble ikke vedtatt.

Neste uke skal FN diskutere hvordan finansiering for utvikling skal følges opp de neste 15 årene. Onsdag vil Forum for utvikling og miljø møte Utenriksdepartementet i den forbindelse for å legge fram forslag.

Land-for-land-rapportering viktig verktøy
Det andre og tredje ba et samlet Storting om i juni: Bedre land-for-land-rapportering, samt offentlig register som viser egentlige eiere.

- Det er veldig positivt. Det bør komme på plass raskt, og bli globale normer, mener Tønnessen-Krokan.

På FN-toppmøtet i Addis Abeba, samt under debatten i Stortingets finanskomite måneden før, var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Land-for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med dette. Det innebærer at selskaper må være åpne om hvor pengene de tjener i hvert enkelt land tar veien.

Det enstemmige Stortingsvedtaket fra juni 2015 lyder: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Finansdepartementet svarte med et høringsforslag ved årsskiftet. Dette er imidlertid en oppfølging av tiltak 13 i de såkalte Base Erosion and Profit Shifting-tiltakene (BEPS) som OECD utviklet, om internprisingsdokumentasjon («Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting»). Forslaget er forskjellig fra, og kommer i tillegg til, LLR-plikten som foretak med virksomhet innen utvinnings -og skogdriftsindustrien har etter den norske regnskapsloven og verdipapirhandelloven.

Åpenhet nødvendig
- Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med land-for-land-rapportering. Denne åpenheten er nødvendig for at blant annet journalister og sivilsamfunn skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene i hvert enkelt land. Denne rapporteringen bør gjelde for alle land, jurdisiksjoner, selskaper og sektorer og være hjemlet i lov, sier Borghild Tønnessen-Krokan.

Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres, legger hun til.

BEPS-tiltak 13 handler imidlertid om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til. Det er ikke nok, mener Tønnessen-Krokan. EU har for eksempel offentlig tilgjengelig LLR for banksektoren, og andre sektorer følger etter.

Ironisk
- Åpen land-for-land-rapportering er ansett som effektivt mot skattesnyteri og hemmelighold. Ironisk nok foreslår imidlertid Finansdepartementet i høringsnotatet at denne rapporteringen unntas offentlighet. Finansdepartementet og andre instanser bør snarest legge til rette for mer finansiell åpenhet slik at det blir vanskeligere å skjule penger fra fellesskapet og drive lyssky virksomhet, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

I høringsinnspillet foreslår Forum for utvikling og miljø (ForUM) at land-for-land rapporteringen blir offentlig tilgjengelig informasjon, hjemlet i lov. BEPS-tiltak 13 må også sees i sammenheng med Norges eksisterende Land-for-land rapportering, mener ForUM.

1% eier mer enn resten
ForUM får følge av andre norske organisasjoner som arbeider for større finansiell åpenhet, deriblant Tax Justice Network, Publish What You Pay, Changemaker, Redd Barna og Transparency International, samt internasjonale organisasjoner.

Verdens rikeste1 prosent vil i 2016 trolig eie mer enn resten av verden, ifølge en rapport fra hjelpeorganisasjonen Oxfam tidligere i år som setter søkelyset på skatteparadiser.

Under FN-forhandlingene om finansiering for utvikling i fjor arrangerte ForUM et møte i FN sammen med blant annet Oxfam om skatt- og kapitalflukt for å belyse hvordan fattige land tappes gjennom skatteparadiser.