De gode nyhetene først:
Regjeringen foreslår å bruke 37,8 milliarder på bistand i 2019, en økning på omlag 7 prosent. Det tilsvarer om lag en prosent av bruttonasjonalinntekten.
Allerede på fredag kunne regjeringen kunngjøre at den dobler energibistanden, slik den varslet i fjor. Klimabistanden økes også, blant annet bistanden til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Dette er noen av de viktigste tilpasningstiltakene og har lenge vært underfinansiert. Regjeringen øker også bevilgningene til regnskogsatsingen med 200 millioner kroner.
Regjeringen foreslår en økning til menneskerettigheter og likestilling, og viderefører de viktige satsningene på global helse helse og utdanning.
Under posten for faglig samarbeid legger regjeringen opp til en økning i skatterelatert bistand, som igjen kan bidra til å finansiere helse og andre bærekraftsmål i utviklingsland.
Regnskogsbevaring og energibistand, men fortsatt en vei å gå
Ifølge rapporten til FNs klimapanel som kom i dag trengs endringer vi ikke har sett maken til tidligere dersom vi skal unngå klimakatastrofe. At regjeringen styrker satsningene på regnskogbevaring og energibistand er skritt i riktig retning, men det monner ikke:
- Med dagens økning i klimabistand ser det ut til at bistanden så vidt når opp til nivået før regjeringens store kutt i 2014. Regjeringen må kutte nasjonale utslipp ytterligere og mangedoble klimafinansieringen dersom vi skal ha en sjanse til å stanse global oppvarming ved 1,5 grader og unngå farlige klimaendringer. Kun slik kan vi se kommende generasjoner i øynene og si at vi tok vårt ansvar, sier Tønnessen-Krokan.
I tillegg mangler effektive tiltak mot bruk av palmeoljediesel på norske veier, påpeker Regnskogfondet. Dessuten satser regjeringen fortsatt tungt på langsiktige oljeinvesteringer som vil binde oss til høye utslipp langt inn i framtiden, påpeker WWF. Denne manglende samstemtheten kan svekke den viktige klima- og skogsatsningen, frykter Forum for utvikling og miljø.
Mangelen på samstemthet utfordrer det positive
For å nå bærekraftsmålene er samstemthet en forutsetning. Men til tross for at regjeringen i budsjettet også presenterer et forslag til hvordan de skal gjennomføre en samstemtreform, bærer budsjettet preg av at mangelen på samstemthet mellom bærekraftsatsningen og andre deler av budsjettet.
- Hvis Norge fortsetter spagaten mellom utviklingspolitiske mål og mer kortsiktig økonomiske interesser vil vi neppe nå bærekraftsmålene innen 2030, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Borghild Tønnessen-Krokan, som savner en mer helhetlig og samstemt norsk politikk for bærekraftsmålene og klimamålene.
Må sikre ansvarlig næringsliv
I statsbudsjettet for 2019 satser regjeringen på næringsutvikling og jobbskaping over bistandsbudsjettet. Dette bør følges opp av ressurser til arbeidet med å sikre etterlevelse av menneskerettighetene i møte med næringslivet, mener Forum for utvikling og miljø:
-Vi er glad for styrkingen av menneskerettigheter i statsbudsjettet. Men for å lykkes trengs også et aktsomt og ansvarlig næringsliv. Det framgår ikke av budsjettet hva regjeringen vil gjøre for å sikre dette, sier Tønnessen-Krokan.
Dette til tross for flengende kritikk av regjeringens arbeid med menneskerettigheter og næringsliv i en nylig utgitt Norad-evaluering.
Vi trenger en samstemthetsreform og en klar plan
- Det er både gledelig og viktig at bistandsbudsjettet øker, at energibistand, klimatilpasning, regnskogsbevaring, global helse og menneskerettigheter blir satset på. Men budsjettet handler like mye om hva som ikke blir satset på, og andre tiltak som undergraver gode satsninger, oppsummerer Tønnessen-Krokan. -Behovet for en omfattende samstemthetsreform og en klar plan for å nå bærekrafts- og klimamålene er fortsatt prekært.