I årets nasjonalbudsjett rapporterer regjeringen for første gang om Norges implementering av FNs bærekraftsmål. 

-Det er bra at bærekraftsmålene nå er inne i nasjonalbudsjettet. Men vi trenger et grønt skifte for å nå målene, sier påtroppende daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM, et nettverk av 50 norske organisasjoner). 

Etterlyser grønt skifte
Blant mange av ForUMs medlemmer har reaksjonene mot miljøsatsingen i statsbudsjettet vært sterke. Leder i WWF Nina Jensen mener at hennes søster, finansminister Siv Jensen, med statsbudsjettet sier "morna" til det grønne skiftet og ignorerer Stortingets miljø- og klimakrav. "Hadde Regjeringen droppet skattelette til de rikeste, kunne vi virkelig fått fart på miljøsatsningen for folk flest", sier FIVH om budsjettet. Regnskogfondet er skuffet over kutt i regnskogsatsingen som "bryter med Stortingets vedtak". "Ikke er det grønt og ikke er det skifte," oppsummerer Naturvernforbundet.

ForUM forstår godt at miljøorganisasjoner  og en rekke partier - især Venstre, MDG og SV - er skuffet over manglende miljøsatsning i statsbudsjettet. 

-Vi kan ikke se at statsbudsjettet bidrar på langt nær nok til det grønne skiftet vi trenger for å innfri bærekraftmålene og klimaavtalen som nå trår i kraft, sier Tønnessen-Krokan.

Som eksempel nevner hun at de norske klimagassutslippene stadig øker. Regjeringen har forpliktet seg til å redusere utslippene med 40% innen 2030, men analyser fra forskere, deriblant ved CICERO, viser at disse ikke er i nærheten av å innfris med årets budsjett. Regjeringen må gjøre det lettere og mer lønnsomt å velge grønne, bærekraftige løsninger, sier hun. 

-Vår generasjon er den første som kan utrydde ekstrem fattigdom og stanse klimaendringene før det er for sent. Det forplikter. Vi har ikke råd til å la være. Derfor trenger vi bredt samarbeid, langsiktighet, større politisk vilje og en god plan. Vi har ingen planet B, påpeker Tønnessen-Krokan.

Global dugnad
ForUMs nye leder understreker at det er positive trekk ved statsbudsjettet også på miljøsiden, som for eksempel 50 nye millioner kroner i havbistand. 

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2017 utgjør 1% av  Bruttonasjonalinntekt (BNI), hvorav 10,9% til flyktningtiltak i Norge. ForUM er i likhet med medlemmer som blant annet Care, Redd Barna og Digni positiv til 1% og at støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner ikke er foreslått drastisk kuttet som i fjor, men har i likhet med flere advart mot utvanning av bistanden, og mener viktige tiltak som nasjonale flyktningkostnader må tas utenom.

– På 20 år er denne prosenten til asyl på bistandsbudsjettet en av de høyeste. Vi skal ta imot flyktninger på en skikkelig måte, men det er uholdbart at det  går på bekostning av fattige og sårbare mennesker i andre deler av verden, sa generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Norsk Folkehjelp reagerer også på at regjeringen vil kutte i støtten til barnefamilier i asylmottak.

Mange organisasjoner, deriblant Changemaker, reagerer også på forslaget om krav til egenandel for informasjonsstøtte neste år. Det vil gjør det svært vanskelig særlig for små organisasjoner å bidra til kunnskap, debatt og engasjement om miljø- og utviklingsspørsmål.

Budsjettet markerer ifølge regjeringen en "historisk satsing"  på flere områder.

- I løpet av regjeringsperioden har vi doblet støtten til utdanning, humanitær bistand er økt med 50 prosent og støtten til helse er økt med 600 millioner kroner, sa utenriksminister Børge Brende i en pressemelding, og la til at blant annet sårbare stater samt jobbskaping og næringsutvikling prioriteres og at menneskerettigheter og antikorrupsjon skal være tverrgående. -Det historiske vedtaket av FNs bærekraftsmål i september 2015 markerte starten på en global dugnad, sa utenriksministeren.

ForUM er enig i at at dette er viktige satsningsområder for å hjelpe andre land med å nå bærekraftsmålene. ForUM-medlemmer som Utviklingsfondet og Caritas påpeker imidlertid manglende satsning på å bekjempe sult. Regjeringens prioritering av sunne hav og fisk for utvikling bidrar, men bærekraftig jordbruk og satsing på småbønder - inkludert kvinner - trengs også, mener ForUM: At folk får nok sunn mat er kanskje det aller viktigste for helsa.

Tidligere i år lagde ForUM med bidrag fra flere titalls norske organisasjoner en tverrfaglig innspillsrapport med forslag til hvordan alle 17 bærekraftsmål kan nås med og i Norge. Rapporten ble tatt godt  imot av regjeringen. Nå har ForUM begynt å forberede en rapport for neste år. 

Smal samstemtrapportering

Regjeringen har utpekt et ansvarlig departement for hvert av bærekraftsmålene, og statsminister Erna Solberg leder pådriverarbeidet internasjonalt. Det er ForUM positiv til. ForUM vil imidlertid oppfordre regjeringen til å være mer konkret på tiltak for å nå målene, også der regjeringen står overfor ulike dilemmaer og interessekonflikter som gjør politikken sprikende og dermed mindre effektiv.

ForUM nevner både rapporteringen på bærekraftsmålene (side 150) og på samstemt utviklingspolitikk (side 344) i budsjettet for 2017.

I statsbudsjettet har regjeringen begrenset rapporteringen på samstemt utviklingspolitikk til å omfatte bærekraftsmål 16 om å skape fredelige, rettferdige, åpne og inkluderende samfunn, blant annet gjennom å redusere ulovlig flyt av våpen og kapital. 

ForUM berømmer regjeringen for å ha gått grundigere til verks på dette viktige målet, men oppfordrer regjeringen til å gjøre mer: Både være ærlig på manglende samstemthet på andre mål - for eksempel hvordan olje-Norge bidrar til klimaproblemet - og også være tydeligere på tiltak på mål 16 der Norge etter ForUMs mening risikere å undergrave egen politikk. 

Som eksempel på det siste nevner hun Oljefondet og Norfunds bruk av skatteparadiser, at Finansdepartementet synes å nøle med å oppfylle Stortingets anmodningsvedtak om å styrke land-for-land-rapporteringen for å synliggjøre uønsket skattetilpasning, og at norsk militærmateriell trass i protester eksporteres til undertrykkende regimer som Saudi-Arabia, som har bombet skoler og sykehus i Jemen. 

-Regjeringen er opptatt av at utviklingspolitikken skal være effektiv. Det er bra. Da bør den sørge for ikke å gi med den ene hånda og ta med den andre, avslutter Tønnessen-Krokan.

Se også intervju med ForUMs leder i Bistandsaktuelt om samstemthet, bærekraftsmålene og KrFs utviklingsmelding.