Sivilsamfunnet under press

Godt oppmøte og spennende debatt på ForUMs årsmøte

Sivilsamfunnet under press

Hvordan står det egentlig til med det som i følge FNs generalsekretær er selve demokratiets oksygen? Det spørsmålet ble stilt da ForUM avholdt årsmøte og debatt i går.

-Sivilsamfunnet er under press mange steder i verden, sa fungerende leder Borghild T. Krokan i ForUM som ledet et panel om temaet bestående av UD, Venstre og sivilsamfunn i Norge og i sør. 

Sivilsamfunnets handlingsrom minker og aktivister, journalister og NGOer er under press – ikke bare i autoritære stater, men over hele verden, sa Sara Brandt i CIVICUS World Alliance for Citizen Participation, da hun gjestet ForUMs årsmøtedebatt.

CIVICUS jobber internasjonalt med sivilsamfunnets kår og kan rapportere om økende press på sivilsamfunnet fra flere kanter; både myndigheter og private interesser gjør rommet sivilsamfunnet kan jobbe i stadig mindre i følge organisasjonen. 

- Det er en alarmerende utvikling, også i vestlige land. Vi ser jo tendensen til og med i land som de nordiske - som tradisjonelt sett har vært «best i klassen», sa hun.

CIVICUS har i 2015 registrert trusler mot sivile friheter i over 100 land. Aktivister, journalister, NGOer og andre sivilsamfunnsaktører får tøffere kår. For eksempel ble det i fjor vedtatt nye retningslinjer for NGOer i UK – det er ikke lenger mulig å få statlig støtte til politisk påvirkningsarbeid. Noe vi også ser tendenser til i Norge.

- Det er veldig «skummelt» at vi finner denne utviklingen også i vestlige land for vi ser at det som er tendenser og hvis norden og europeiske land tillater seg ting kan det få store konsekvenser og bli forsterket i autoritære stater. Det er dessverre litt sånn at «hvis ikke de gjør det, vil ikke vi heller», forklarte Brandt.

- Det er mange måter å begrense sivilsamfunnet på, blant annet er det mange lands myndigheter nå som gjør som Norge – nemlig å kutte i støtten til langsiktig utviklingsarbeid, med begrunnelse i flyktningkrisen, sa Brandt.

En annen effektiv begrensningsmåte er anti-terror lovgivning fordi det gir myndighetene en enkel måte å se bort fra alle vedtatte konvensjoner, lover og internasjonale avtaler.

- Terrorlovgivningen kan brukes til ”alt”, for eksempel har Erdogan i Tyrkia nå sagt at også skriftlig støtte til Kurdistan eller kurdernes sak, anses som støtte til terrorisme og kan straffes med livstid i fengsel. Det er helt klart en veldig alvorlig innskrenking av ytringsfriheten, understreket Brandt.

- I Egypt har vi et annet eksempel, der har de vedtatt en ny lov som sier at organisasjoner ikke lenger skal drive med aktiviteter som er ”mot nasjonale interesser” – da risikerer man livstid i fengsel. Det har selvfølgelig ført til en alvorlig innsnevring av ytringsfriheten og rommet sivilsamfunnet har til rådighet.

En annen tendens CIVICUS ser er økende bruk av vold mot fredelige demonstranter.