Store helseframskritt

Gode nyheter: Vi lever lenger og med mindre sykdom. Utviklingsland har hatt den største framgangen. SDG 3 skal sikre bedre helse innen 2030. Global helse prioriteres også i statsbudsjettet for 2017.

14.10.2016 | God helse

Vi lever lenger, langt færre barn dør, og flere mødre overlever fødsler. Dette er noen av helseframskrittene, ifølge Bistandsaktuelt (se boks til høyre).

-Dette er meget gledelig. Det viser at målrettet innsats virker. Med det kan man øke folks livskvalitet og redde enda flere liv, sier Borghild Tønnessen-Krokan, ny leder i Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner.

Prioriteres i statsbudsjettet
Hun peker på at Norge i mange år har prioritert helseinnsats både hjemme og ute, også i forslaget til statsbudsjett som ble presentert forrige uke. Regjeringen foreslår å sette av mer enn tre milliarder kroner til global helse på neste års budsjett. Økningen gjenspeiler at helse er avgjørende for å skape vekst og oppnå FNs bærekraftsmål. Regjeringen har blant annet økt bidraget til vaksinealliansen Gavi - som skal bidra til målet om å redde mellom fem og seks millioner menneskeliv - og til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. I tillegg kommer direkte støtte til UNAIDS og WHO.

Fra før av har Norge sammen med andre givere etablert «Global Financing Facility (GFF) for Every Woman Every Child», hvor Norge har forpliktet seg til å investere 600 millioner kroner i året i perioden 2015-2020, som også vises i budsjettet for 2017.

ForUMs helseforslag

I fjor forpliktet verdens ledere seg til å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder» i FN bærekraftsmål nr 3 som alle land skal nå innen 2030. Målene erstatter FNs tusenårsmål.

ForUM har fulgt FN-forhandlingene om bærekraftsmålene fra begynnelsen med anbefalinger på alle 17 mål. ForUMs helsegruppe lagde allerede i 2014 forslag til et eget helsemål med indikatorer, sammen med 13 organisasjoner: Atlas-alliansen, Care, Caritas, Changemaker, FIAN, Forut, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Kreftforeningen, Kirkens Nødhjelp, Plan Norge, Redd Barna, Sex & Politikk, og UNICEF.

For å bidra til at målene nås i og gjennom Norge utarbeidet ForUM anbefalinger til norske myndigheter på alle de 17 bærekraftsmålene tidligere i år i rapporten «Sytten mål – en framtid» med flere titalls organisasjoner. ForUM-medlemmer som Forut, Redd Barna, Sex og Politikk samt LNU bidro med innspill til helsemålet. De foreslo blant annet at Norge øker satsingen på forebygging på alle felt, blant annet må ernæring, folkehelsepolitikk og bedre tilrettelegging derfor stå sentralt i Norges bidrag på helsefeltet.

Forebygging viktig

-Helseforebygging er viktig. Ebolakrisen var en dyster påminnelse om hvorfor vi trenger sterke helsesystemer og nok helsearbeidere, sier Tønnessen-Krokan. Da ebolakrisen brøt ut bodde hun selv på Cuba, som sendte flere leger til ebolaområdene i Vest-Afrika enn noe annet land. Helsesystemene var svekket etter år med krig og uansvarlig våpenhandel fra post-Sovjet.

Beregninger fra WHO viser at verden mangler 7,2 millioner helsearbeidere. Om ikke trenden snus vil vi mangle 12,9 millioner i 2030, heter det i rapporten. Som Stortinget har påpekt trues nedgangen i barne- og mødredødeligheten av helsepersonellkrisen.

For alle delmålene (se nederst i kursiv) under helse i bærekraftsmål 3 er forebygging en sentral utfordring. Enten man skal forbedre mor- og barnhelse, ernæring, redusere belastningen av smittsomme sykdommer, eller demme opp for bølgen av ikke-smittsomme sykdommer, psykiske helseproblemer og rus, vil vellykket forebygging begrense omfanget for befolkningen og redusere belastningen for helsevesenet.

Helse påvirker andre mål
I juli neste år skal FNs høynivåpanelforum (HLPF) for oppfølging av bærekraftsmålene gjennomgå blant annet helsemålet. Andre mål som gjennomgås er mål 1 utrydd fattigdom, mål 2 utrydd sult, mål 5 likestilling, mål 5 infrastruktur og mål 14 hav. ForUM vil lage en rapport om dette før HLPF, og understreker at målene henger sammen.

-God helse er essensielt for å redusere fattigdom. Har man god helse er det selvsagt lettere å bidra i samfunnet, skape inntekter og hjelpe andre. God helse er også avhengig av nok mat, både fra land og hav. Ofte er det kvinner som sitter nederst ved bordet. Vi må derfor både oppfylle delmålene under mål 3 og andre mål som påvirker helse, avslutter Tønnessen-Krokan.

Delmål bærekraftsmål 3 God helse:

3.1 Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

3.2 Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og blant barn under fem år til høyst 25 per 1 000 levendefødte

3.3 Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer

3.4 Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet

3.5 Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol

3.6 Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

3.7 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, herunder familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

3.8 Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, herunder beskyttelse mot økonomisk risiko, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester samt trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

3.9 Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord 3.a Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land 3.b Støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter om adgangen til å verne om folkehelsen og særlig til å sørge for tilgang til medisiner for alle 3.c Oppnå betydelig bedre finansiering av helsetjenester og økt rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland samt arbeide for at slikt personell blir værende i landene, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater 3.d Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikobegrensning og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer.

10 helseframskritt

1) Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert

siden 1990. Takket være dette overlever nå 95 av 100 barn. Lungebetennelse, diaré og meslinger er de sykdommene som tar flest barneliv. Framskritt i kampen mot disse sykdommene utgjør halvparten av nedgangen i barnedødelighet.

2) Vi lever lenger: Økt levealder er summen av mange helseframskritt. Globalt har forventet levealder økt med fem år siden årtusenskiftet. En ny verdensborger født i 2015 kunne ifølge prognosene i gjennomsnitt forvente å bli 71 år.

3) 17 millioner får effektiv hiv-behandling: Færre smittes av hiv/aids, og de som har fått sykdommen lever bedre og lengre.

4) Mange flere barn blir vaksinert: Verdenssamfunnet har siden årtusenskiftet satset tungt på barnevaksiner i de fattigste landene.

5) Færre dør av malaria: I 2015 var det verden over mer enn 200 millioner tilfeller av malaria. Risikoen for å dø som følge av sykdommen har likevel blitt redusert med 58 prosent mellom 2000 og 2015.

6) Mange flere behandles for tuberkulose: WHO anslår at 43 millioner menneskeliv er reddet gjennom bedre metoder for påvisning og behandling av tuberkulose mellom 2000 og 2014. Risikoen for å dø av sykdommen er nesten halvert takket være bedre behandling.

7) Færre mødre dør under fødsel: Risikoen for å dø i barsel er nesten halvert siden 1990. En viktig årsak er at flere fødsler skjer med jordmor, lege eller sykepleier til stede.

8) Parasitter kan bekjempes: I fattige land er infeksjon av parasitter årsak til en rekke ulike sykdommer, men de kan bekjempes med målrettede tiltak.

9) Gratis helsetjenester i flere land: I mange fattige land er det fortsatt pasienten eller familien som må betale det meste av behandlingen ved sykdom. En rekke land bygger imidlertid ut helsetjenester som skal nå alle innbyggere med gratis eller rimelige tjenester. Mange av dem er betalt over skatteseddelen.

10) Flere stumper røyken: Ifølge WHO er tobakksrøyking skyld i seks millioner dødsfall globalt årlig. 80 prosent av verdens røykere bor i utviklingsland. Mer enn halvparten av verdens land har imidlertid nå innført tiltak som røykelover, kraftige advarsler på pakningene, høye avgifter, tilbud om hjelp til røykere som vil stumpe røyken eller forbud mot tobakksreklame.

(Kilde: Bistandsaktuelt)