-Dette skjer samtidig som én av ti sulter og overlever på mindre enn to dollar om dagen. Mange av verdens rikeste bidrar betydelig til jobbskaping, bærekraftig økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse og/eller andre viktige formål, men veldig få er tjent med at den økonomiske ulikheten øker så dramatisk. Det må vi ta på alvor. Dette er stikk i strid med FNs bærekraftsmål som verdens ledere har forpliktet seg til å oppfylle, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.
Rikdommen verdens 3,6 milliarder fattigste eier tilsvarer de samlede verdiene seks amerikanere, en spanjol og en mexicaner sitter på. De åtte rikeste er Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Inditex-grunnlegger Amancio Ortega, investor Warren Buffett, Mexicos Carlos Slim, Oracles Larry Ellison, tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg og Jeff Bezos, som startet Amazon.
I rapporten ”Projecting progress: reaching the SDGs by 2030" går den britiske tenketanken Overseas Development Institute (ODI) gjennom statusen for et utvalg av bærekraftsmålene. På mange områder er verden heldigvis på rett vei. På ulikhet skriver ODI derimot at ikke bare er vi langt unna å oppnå målet om å redusere inntektsulikhet, vi beveger oss i feil retning.
-Den store økonomiske ulikheten er urettferdig, og skaper frustrasjon og uro. Dette må vi snu. Her hjemme har vi nytt godt av likestilling, velferdsstat, god ressursforvaltning og like muligheter. Norge kan vise vei på flere områder, sier Tønnessen-Krokan.
Hun ber blant annet regjeringen om å ta til orde for felles globale regler og samarbeid for å tette igjen smutthull som gjør at milliarder havner i skatteparadiser, penger som kunne finansiert helse, utdanning og jobbskaping som kan løfte kvinner og menn ut av fattigdom og bidra til bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst. Både myndigheter og næringsliv må holdes ansvarlig av egen befolkning, sier hun.
Demokratisk problem
Konsentrasjon av rikdom og kontroll over ressurser gir politiske og økonomiske eliter uforholdsmessig stor innflytelse til å befeste og fremme sine privilegier og dominere offentlig debatt. Samtidig har de som har minst, både i velstand og muligheter, verken stemme og plass rundt bordet når beslutninger tas. Dette undergraver demokratiske prosesser. Gjennom å støtte folkelig organisering og frie medier kan man styrke demokrati og åpenhet, og legge til rette for positiv endring, mener ForUM.
Forrige uke trakk World Economic Forum fram økende ulikhet i inntekt og formue som trussel nummer én de neste ti årene for verdens stabilitet. Topplederne i USA tjener nå 10 ganger mer enn for 30 år siden, og 300 ganger mer enn sine egne arbeidere.