Ti år med regnskogmilliarder

Ti år med regnskogmilliarder

For ti år siden bestemte regjeringen seg for å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskogen - en kraftfull investering i vår felles framtid. Det koster, men vi har ikke råd til å la være, skriver Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Før årtusenskiftet var jeg på overnattingsfest i Borneos regnskog. Vi var hos Iban-folket der flere familier bodde samlet i et tradisjonelt langhus ved en elv i den malaysiske delstaten Sarawak. Vertskapet, hvis forfedre skal ha vært beryktede hodejegere, tok varmt imot oss.

Festen bar på ingen måte preg av det, men livsgrunnlaget til Iban-folket og andre urinnvånere var og er truet. På vei tilbake passerte vi raserte skogområder og et reservat for utryddingstruede orangutanger som med all tydelighet illustrerte det. Mennesker og dyr fortrenges. Skogfolket kjemper imot ødeleggelsene. Det er ikke ufarlig. I fjor ble en rettighetsaktivist skutt på åpen gate i Sarawak.

Sarawak er blant områdene i verden med høyest avskogingsrate. Etter tiår med ødeleggelser annonserte delstatsministeren for et par år siden at han ville stanse avskoging og plantasjeetablering i området. Avgjørelsen var viktig ikke bare for Iban-folket i langhuset, men også for verden.

Enorme regnskogområder forsvinner hvert år. Det haster med å stanse avskogingen. 

Skogene fungerer som jordens lunger: De tar opp CO₂, binder karbonet og produserer oksygen gjennom fotosyntesen.

Regnskog bremser klimaendringer, og er samtidig hjem for flesteparten av verdens dyre- og plantearter samt 260 millioner mennesker, mange av dem urfolk. Konsekvensene av at regnskogen ødelegges er svært alvorlige.

Mellom 12 og 20 % av utslippene av klimagasser i verden kommer fra avskoging og skogforringelse. Avskoging gir ifølge WWF mer utslipp enn all transport i verden til sammen.

Når skogen ødelegges frigjøres store mengder CO₂ som bidrar til klimaendringer. Dersom verden skal klare å begrense den globale oppvarmingen til to grader må vi bremse – og til slutt stanse – avskogingen, og ødelagt skog må gjenoppbygges.

Sammen med våre medlemsorganisasjoner jublet vi derfor for ti år siden da daværende statsminister Jens Stoltenberg under klimatoppmøtet i Bali i 2007 kunngjorde at Norge vil bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å bevare regnskog.

Det var Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund som foreslo regnskogmilliardene for regjeringen. Ideen var at rike land betaler fattige land for å bevare regnskogen. På Stortinget var det tverrpartipolitisk enighet om skogmilliardene. Regjeringen har forlenget regnskogsatsingen til 2030.

Norge har bidratt med rundt 22 milliarder kroner til tiltak som skal redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia.

Pengene har dels gått direkte til samarbeidslandene, og dels til globale initiativer og fond i regi av store institusjoner som FN og Verdensbanken. Blant disse er Verdensbankens skogkarbonfond (Forest Carbon Partnership Facility) og FNs klima- og skogprogram (REDD+) som skal bistå skoglandene i arbeidet med å utvikle og iverksette planer for å redusere utslipp fra skogsektoren, i tråd med Parisavtalen fra 2015 som også sier at partene bør støtte REDD+ og bidra til resultatbasert finansiering. Samtidig skal hensynet til biologisk mangfold og lokalbefolkning ivaretas.

Regnskogbevaring er vanskelig, krevende å måle og til tider risikabelt. Å ødelegge vårt felles livsgrunnlag er åpenbart ingen god investering, men regnskogbevarere kjemper mot sterke krefter med kortsiktige økonomiske og politiske interesser. Mange av regnskoglandene er også fattige, med svakt styresett og korrupsjon. Åpenhet, overvåking, kapasitetsbygging, forpliktende samarbeid og god risikohåndtering er derfor viktig for å stanse ødeleggelsene.

I arbeidet for å ta vare på regnskogen og sine leveområder tar mange en stor personlig risiko. Bare i 2016 ble over 200 miljøaktivister drept. Urfolk er særlig utsatt, ifølge organisasjonen Global Witness. I 2017-rapporten til FNs generalforsamling tok FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere Michel Forst opp situasjonen for miljøforkjempere, med særlig fokus på næringslivets rolle i menneskerettighetsbrudd mot denne gruppen.

Urfolks kunnskap om - og behandling av - områdene de lever i gjør dem godt tilpasset til å leve i samme regnskogområder som de man forsøker å bevare. Når regnskogen ødelegges, ødelegges også urfolks livsgrunnlag.

Etterspørselen etter råvarer er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges: Mat, dyrefôr, tømmer, papir, drivstoff og mineraler. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk – særlig produksjon av palmeolje, soya og kjøtt, ifølge Regnskogfondet. Bygging av veier og vannkraftverk er også med på ødeleggelsen.

Skal vi klare å stanse avskogingen må flere bli med. Og forbrukere, bedrifter og investorer må la være å kjøpe varer eller investere i bransjer som ødelegger regnskogen. Heldigvis har flere selskaper forpliktet seg til dette. Oljefondet har også trukket seg ut av flere selskaper som ødelegger regnskogen, inkludert selskaper i Sarawak som hugget ned skog for å produsere palmeolje.

Myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv, investorer, FN og andre gode krefter må trekke i samme retning for at vi skal lykkes.

Spørsmålet om forvaltning av naturressurser vil nok fortsette å være et stridstema framover. Samtidig har verden blitt enig om felles normer for en bedre og mer bærekraftig verden, en ambisiøs Agenda 2030, der miljø og utvikling sees i sammenheng.

Det gjelder vår felles framtid, intet mindre. Skal vi nå Parisavtalens klimamål og FNs bærekraftsmål innen 2030 må vi redde regnskogen. Det koster, og det er krevende. Men vi har ikke råd til å la være.


FNs bærekraftsmål 15: Liv på land

Mål 15 er å "Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon".


Dette bærekraftsmålet skal gjennomgås av FNs høynivåpanel (HLPF) i juli 2018.
Med delmålene har verdens ledere blant annet forpliktet seg til innen 2020 å "sikre bevaring, gjenoppretting og bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler". Videre, å "fremme gjennomføring av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger og i betydelig grad øke skoggjenreising og nyplanting på globalt nivå."

I delmålene forplikter verdens ledere seg dessuten til å skaffe til veie og oppnå en betydelig økning i finansielle ressurser fra alle kilder med sikte på "bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og økosystemer"  og å " finansiere en bærekraftig skogforvaltning, og sørge for virkemidler egnet til å fremme slik forvaltning i utviklingslandene, blant annet for bevaring og nyplanting av skog."

Regnskogmilliardene utbetales i tre faser:

Fase I: Støtte til land med tropisk skog til å utvikle planer og strategier for hvordan de skal forberede seg på redusere avskogingen.  

Fase II: Støtte til land med å bygge opp lovverk, institusjoner, måleverktøyer og kontrollmekanismer for å sikre at avskogingen faktisk går ned.  

Fase III: Betaling for faktisk oppnådde resultater i form av redusert avskoging sammenlignet med tidligere år.  De største utbetalingene er knyttet til denne fasen.

Kilde: Klima- og miljødepartementet