Han var kommet hele veien fra Malawi til Arendal for å fortelle norske politikere og fagmiljø om de fatale konsekvensene USAs munnkurvregel har for seksuelle og reproduktive rettigheter i landet sitt. Et land hvor fremdeles 435 av 100 000 kvinner dør i barsel.

Forum for utvikling og miljø (Forum) organiserte sammen med Sex og Politikk, Fokus og Redd Barna en debatt under Arendalsuka om SRHR og universell helsetilgang der vi stilte spørsmålet: Er Norge den pådriveren de burde være for å sikre gode, primære helsetjenester for alle, også de mest marginaliserte?

Forum for utvikling og miljøs nye seniorrådgiver for bærekraftsmålene, Silje Hagerup (bildet under), ønsket velkommen og viste til en nyprodusert rapportene «Sytten mål – fremtid», der en rekke organisasjoner har skrevet oppfordringer til norske myndigheter om hva Norge kan gjøre for å oppnå bærekraftsmålene. I tillegg presenterte hun en ny publikasjon hun har skrevet, med anbefalinger til hvordan bærekraftmål 3 om god helse innen 2030 kan nås og helsetilgangen kan styrkes.

-Bærekraftsmål 3 omfatter en rekke viktige helseprioriteringer, inkludert seksuell og reproduktiv helse, mødre- og barnehelse, forebygging, smittsomme- og ikke-smittsomme sykdommer, tilgang til medisiner og vaksiner, mer forskning og finansiering, og ikke minst – at alle skal ha tilgang til helsetjenester, sa Hagerup, som ga anbefalinger til panelet om hvordan dette kan oppnås. 

  Verden går fremover på mange områder, også på helse. Vi lever lenger og færre får farlige sykdommer. Flere mødre og barn overlever fødsler og mange flere barn får vaksiner og færre dør av sykdommer som malaria. Likevel havner ifølge WHO over 100 millioner i fattigdom hvert år fordi de må betale for helsetjenester. Og bare en av tre har tilgang til universelle helsetjenester. Rundt 22 millioner foretar usikre aborter og opp mot 44 000 kvinner dør som følge av disse hvert år, ifølge Guttmacher institute. Denne virkeligheten basert på disse tallene dannet bakteppet for debatten med både fagmiljø og politikere til stede.

Panelet, som foruten direktøren i Norad Jon Lomøy bestod av Heidi Nordby Lunde (H), Sturla Henriksbø (Krf) og Kari Elisabeth Kaski (SV), var alle enige i at SRHR er spesielt viktig i forhold til mødre- og barnehelse. Men det er også et viktig satsningsområde innenfor et universelt helsevesen som er tilgjengelig for alle. Utfordringen er hvordan man prioriterer satsningen for å oppnå det.

Generalsekretær i Redd Barna, Tove R Wang, innledet med at kun fire av 75 land oppnådde Tusenårsmål 4 og 5 om reduksjon i mødre- og barnedødelighet. En hovedårsak til det er de svake helsesystemene i mange land. Derfor har vi en lang vei å gå for å trygge utviklingsland mot slike katastrofale utfall som Ebolaepidemien hadde på landene i Vest-Afrika som ikke hadde gode nok helsesystem til å ta hånd om de rammede, eller forebygge epidemien i utgangspunktet.

- Men er det riktig å satse vertikalt slik Norge har gjort de siste tiårene gjennom å finansiere enkelt sykdommer og vaksiner i de store helsefondene som Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) for å oppnå raskest mulige resultater, fremfor å satse horisontalt ved å utbygge et bredt dekkende helsevesen som er i stand til å håndtere flere sykdommer og helseproblemer? utfordret debattleder Nikolai Hegertun panelet.

Henriksbø svarte at lokalt og landstyrt helse er viktig og viste da også til KrF sin egen utviklingsmelding der de blant annet ser for seg mer langvarige forlik om bistand, deriblant helsebistand, i Stortinget.

Jon Lomøy kunne vise til erfaringer man har gjort seg med bilaterale program for mødre- og barnehelse som viste seg ikke å fungere. Derfor har Norge valgt å bidra inn i større finansieringsmekanismer der en prøver å påvirke så mye som mulig inn i styrer for å få mer fokus på systembygging. Han påpekte i tillegg at arbeidet for universell helsedekning et vanskelig felt, «innboksen er ikke akkurat full av gode forslag». En oppfordring til oss alle om å bidra med gode erfaringer på dette feltet.   Lomøy kunne også informere at regjeringens siste lovnad om tilskudd til SRHR på 700 millioner kroner over de neste fire årene skal gå til å styrke FNs befolkningsfond (UNFPA) og noen utvalgte sivilsamfunnsorganisasjoner som er gode på feltet.

Seniorrådgiver Kjersti Augland i Sex og Politikk understreket at Norges økte bidrag er veldig gledelig og viktig. Samtidig er det kun en liten dråpe i havet sammenlignet med det store gapet vi ser på feltet spesielt etter USAs gjeninnføring av «munnkurvregelen», som betyr at USA ikke gir finansiering til organisasjoner som også informerer om, refererer pasienter til eller selv gjennomfører aborttjenester. Hvilken rolle bør Norge ha på dette feltet? Gro Lindstad fra FOKUS utfordret panelet på om Norge vil være en internasjonal pådriver for legalisering av abort og hvordan de ser for seg at sivilt samfunn, særlig små organisasjoner kan spille en rolle i å fremme SRHR.

Lunde svarte med å understreke Norges unike rolle i å støtte seksuell og reproduktiv helse og ikke kun de store felles initiativene, «for selv Saudi-Arabia kan støtte GAVI, men vil aldri støtte SRHR» som hun sa. Kaski fra SV var tydelig på at det er en naturlig rolle for Norge å være i front på SRHR. - Vi må være tydelige på feltet, selv om det er vanskelig i mange land. Sivilsamfunnsorganisasjoner har en viktig rolle i å utvikle helsesystemer og bør styrkes for å ta en sterkere rolle, avsluttet hun. Henriksbø fra KrF tok sterk avstand fra «munnkurvregelen», men var også opptatt av abort som verdispørsmål og ville være varsom med å presse på for tilgang til abort. Jon Lomøy minnet om at tiden da givere kunne komme til et land med bistand og mange betingelser er over. Det trengs en mer sofistikert tilnærming.     

Last ned rapporten her: Forum God Helse Digital 080817