Vi har ikke råd til å la være. Vår generasjon er den første som kan avskaffe ekstrem fattigdom og stanse klimaendringene før det er for sent. Det gir oss et enormt ansvar, og samtidig store muligheter.

I år er Norge gjesteland i G20. Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner som til sammen har medlemmer blant store deler av Norges befolkning, takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med G20s finansministermøte 17-18 mars 2017. Takk også for møte med embetsverket i Finansdepartementet i går om det samme i går der Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, SLUG og Forum for utvikling og miljøs sekretariat deltok og ga innspill. Vi ser også fram til møte med UD om G20 torsdag.

Bærekraftsmålene henger sammen: Finansiering og bredt samarbeid (bærekraftsmål 17) trengs for å utrydde fattigdom (mål 1) og sult (mål 2) på en bærekraftig måte, sikre god helse (mål 3), utdanning (mål 4), ren energi (mål 7), vann, sanitær (mål 6) og trygge bosetninger (mål 11), bekjempe ulikhet (mål 5 og 10), klimaendringer (mål 13) og korrupsjon (mål 16), samt skape bærekraftig vekst, anstendige jobber (mål 8), innovasjon, industri og infrastruktur (mål 9) i åpne, fredelige og rettferdige samfunn (mål 16) innenfor naturens tålegrense, som innebærer å ta vare på livet på land (mål 15) og under vann (mål 14) og sikre bærekraftig produksjon og forbruk (mål 12).

Forum for utvikling og miljø vil gi regjeringen innspill på gjennomføring av alle 17 bærekraftsmålene i mai, før G20-toppmøtet samt FNs høynivåmøte (HLPF) for gjennomgang av bærekraftsmålene som begge finner sted i juli. Under er fokus på finansiering for utvikling: Bistand, skatt, gjeld, ansvarlig næringsliv, anstendige jobber, handel og klimafinansiering.

Finansiering for utvikling: Bistand, skatt og gjeld

Ved å sikre at norsk finansiell utenrikspolitikk er bærekraftig kan norske myndigheter gå foran med et godt eksempel, samtidig som norske myndigheter kan bruke sin posisjon internasjonalt til å bidra til rettferdige globale standarder og avtaler. Bærekraftig politikk på bistand, skatt og utlån fra Norge og G20 er meget viktig i dette henseende:

• sikre 1 prosent langsiktig bistand i friske midler, inkludert støtte til sivilsamfunnet som ofte er nærmere problemene og sårbare grupper og bidrar som partner, pådriver og vaktbikkje. Nasjonale flyktningkostnader bør komme i tillegg, ikke tas fra arbeidet med å forstå, forebygge og redusere fattigdom, konflikt og katastrofer som millioner av mennesker flykter fra.
• sikre finansiell åpenhet både fra myndigheter og næringsliv: I tillegg til styrking av styresett og tiltak mot korrupsjon trengs en utvidet og offentlig tilgjengelig land-for-land-rapportering som inkluderer skatteparadiser, et offentlig tilgjengelig eierskapsregister som viser egentlige eiere, og sikre at nasjonal virksomhet ikke undergraver arbeidet mot skatteparadiser som tapper land for milliardinntekter som kunne finansiert helse, skole, jobbskaping, infrastruktur og oppnåelse av bærekraftsmål. 
• jobbe for bedre og mer inkluderende og demokratisk samarbeid om skattespørsmål internasjonalt, ved å gi økt politisk og økonomisk støtte til dette arbeidet i FN i form av et mellomstatlig skatteorgan
• arbeide for en uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme i FN som ansvarliggjør långivere og låntakere

Ansvarlig næringsliv og anstendig arbeid:

Privat sektor spiller en avgjørende rolle for å nå bærekraftsmålene og klimamålene gjennom å skape jobber, framtidsrettede løsninger, sikre investeringer og en bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst. Næringslivet kan både være en del av problemet og en del av løsningen. Derfor er det viktig at globale standarder følges – og virkninger kartlegges - for menneskerettigheter og miljø. For å vurdere virkning er det avgjørende med god rapportering om åpenhet omkring dette. Norge og G20 bør:

• sikre mekanismer for konkret oppfølging og respekt for prinsippene for anstendig arbeid og den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) kjernekonvensjoner.
  
• Følge opp og legge til rette for at statseide og private bedrifter følger høye standarder når det gjelder menneskerettigheter og etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter samt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
  
• Kreve at bedrifter og finansinstitusjoner som mottar offentlig støtte skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger basert på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Selskaper som mottar offentlig støtte må videre rapportere bredt og ikke-finansielt på hvordan selskapenes virksomhet bygger opp under mål på menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter og bærekraftig utvikling. 
  
• Selskaper som mottar støtte til næringsutvikling må anvende føre-var prinsippet i miljøspørsmål og for øvrig følge «best practice» for miljøreguleringer.
  
• støtte utviklingslands i å utvikle og håndheve retningslinjer mot forurensning og for bærekraftig forvaltning av fornybare ressurser, og støtte utviklingslands utbygging av fornybar energi
  
• lede an internasjonalt for et forpliktende rammeverk for at flernasjonale selskaper og finansielle institusjoner skal beskytte miljøet og respektere menneskerettigheter, for eksempel ved å støtte den pågående prosessen der man utreder muligheten for å opprette en bindende internasjonal traktat om næringsliv og menneskerettigheter. 
  
• Sørge for at offentlig finansiert privat sektorstøtte, inkludert Norfund, utvikler og bruker felles retningslinjer og rapporteringsformat for bruk av offentlig-privat samarbeid. Disse må legge vekt på innvirkning på bærekraftig utvikling, addisjonalitet, nasjonal og lokalt eierskap, risikovurdering, åpenhet, og et robust regime for rapportering og evaluering. Norske investeringer og støtte må ikke fortrenge eller utkonkurrere lokale selskap og investorer.
  

Handel:

• Vi trenger et regelbasert, åpent og ikke-diskriminerende multilateralt handelssystem under WTO, der også fattige land blir hørt
  
• Konsekvensutredninger for menneskerettigheter og miljø må lages, og være ledende, for alle handels- og investeringsavtaler

Klimafinansiering: Hva G20-landene gjør vil være avgjørende for om vi når klimamålene. G20 står for rundt 80% av de samlede klimagassutslippene. G20 kan derfor vise vei for å bremse utslipp, bygge motstandskraft og skaffe klimafinansiering, skifte til fornybar energi og kutte fossilsubsidier. 

2016 ble det varmeste året som er målt på kloden. World Economic Forum framhever manglende evne til å levere på klima og klimatilpasning som den risikoen med størst potensiell global påvirkning.

For å unngå global oppvarming på over 1,5°C som bestemt i Paris-avtalen trengs en kraftig oppskalering av verdens kollektive klimainnsats. De planlagte klimatiltakene som er meldt inn gjennom landenes nasjonalt fastsatte bidrag utgjør imidlertid kun ca. 25 % av de utslippskuttene som trengs for å nå togradersmålet. Mange utviklingsland trenger økonomisk støtte om de skal klare å nå de nasjonale målene. Det haster med å oppjustere ambisjonene og utløse nye tiltak gjennom økt klimafinansiering. Samtidig har mange land akutt behov for støtte til klimatilpasning. Jo lenger finansieringen drøyer, dess større blir de menneskelige og økonomiske omkostningene.

Rett før klimamøtet COP22 i Marrakech i november lanserte regjeringen sammen med en rekke andre industriland et «finansielt veikart» for å sikre 100 milliarder dollar per år som de forpliktet seg til å finansiere klimatiltak i utviklingsland med fra 2020. Som Forum for utvikling og miljø påpekte er det store mangler:

• pengene skal være addisjonelle, mao i tillegg til bistand/ODA, men mye tas i dag fra bistand 
• en stor del er lån: Rundt halvparten av bilateral finansiering er lån (1/4 er regulære lån, ¼ «concessional»), mens kun ¼ er bistand (grants) og den siste fjerdedelen ikke er spesifisert i rapporteringen.  Fattige land trenger klimafinansiering: De rammes hardest, slipper ut minst, og har ikke selv nok penger til å betale for utslippskutt og tilpasning. Derfor er det viktig at klimafinansieringen kommer i form av bistand, ikke lån med risiko for nye gjeldskriser som kan forverre situasjonen.
• balansen mellom utslippskutt og klimatilpasning skal i følge Parisavtalen skal være lik, men har i veikartet tippet slik at kun 1/5 går til tilpasning. Det er positivt at tilpasningsfinansiering er doblet i veikartet, men finansieringen må balanseres ytterligere.
• for å sikre klimaeffekt og menneskerettigheter må felles vilkår settes for statlige midler som går til private aktører. Rundt en tredjedel av midlene i veikartet skal gå til private aktører/selskaper. Det er ikke klart hvordan dette skal skje. Når offentlige midler brukes til å utløse private må man sikre at de er addisjonelle, sikre lokalt eierskap og aktsomhetsvurderinger og god rapportering.

For å planlegge effektivt for et lavutslippssamfunn i 2050 er det helt sentralt at prioriteringene i statsbudsjetter samlet sett bidrar til at utslippene går ned, år for år. Statsbudsjetter bør derfor inneholde klimagassbudsjett som viser tiltak som øker eller reduserer utslippene i hver sektor. En oversikt over finansiering av tiltaket og ansvarlig for oppfølging bør også inngå.  

Fornybar energi blir stadig mer lønnsomt. Samtidig trengs milliardinvesteringer i infrastruktur som fornybar energi.

• Norge og G20 bør aktivt investere mer i fornybar energi og fjerne subsidier av fossil energi.
• Om SPU får investere inntil 5 % av porteføljen direkte i unotert infrastruktur for fornybar energi vil klimagevinsten være enorm. Ifølge WWF kan det gi utslippskutt tilsvarende 35 ganger Norges årlige utslipp. Det bidrar også til teknologiutvikling, prisfall samt inspirerer andre til å følge etter.