- 146 land er fremdeles enige om å gjennomføre Parisavtalen og vi kan bare ikke la en mann som Trump ødelegge verden vi lever i. Derfor er den eneste rimelige reaksjonen å trappe opp våre ambisjoner både når det kommer til implementering og økonomiske bidrag, sier Kristina Frøberg i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 organisasjoner.
Mens utslippene i andre europeiske land har gått ned siden 1990, har Norges utslipp gått opp. Norske statsborgere har omtrent dobbelt så store utslipp per person som sine naboland, og det er avgjørende at Norges gjennomføring av Parisavtalen trappes opp raskt.
- Selv små land som Norge kan gjøre et stort forskjell hvis vi tar de riktige beslutningene. Hvis oljefondet får investere i fornybar energi i utviklingsland kan det kutte klimagassutslipp som tilsvarer 35 ganger Norges nasjonale utslipp, understreker Frøberg.
Dette bør Norge gjøre:
1. Styrke Norges fastsatte bidrag til Parisavtalen
Climate Action Tracker rangerer Norges klimamål på 40 % utslippsreduksjon innen 2030 som «medium», det vil si til et nivå som ikke gjør oss i stand til å holde global oppvarming på 1,5- 2°C. Dette er ikke i tråd med Norges rettmessige ansvar, gitt vår enorme petroleumsbaserte rikdom.
- Norges klimamål må derfor styrkes betraktelig slik at det er i samsvar med vitenskapelige anbefalinger for å unngå oppvarming på over 1,5°C.
- Utgangspunktet for utslippskutt bør være at de utføres hjemme, på norsk territorium.
- Implementeringen må begynne med en gang, uten å vente på at avtale med EU forhandles.
2. Økt klimafinansiering til avtalen
Gjennom Parisavtalen plikter rike land som Norge å bistå utviklingsland med finansiering av både utslippsreduserende tiltak og tilpasning. Gjennomføringen av mange utviklingslands nasjonale mål er dessuten betinget av klimafinansiering. I følge paragraf 53 skal de rike landene fra 2025 være underlagt et nytt, kollektivt mål for klimafinansiering, som skal representere en opptrapping av 2020-nivået.
I tillegg er det lang vei å gå for å nå målet om 100 milliarder dollar friske penger årlig fra 2020. Klimafinansieringen skal komme i tillegg til allerede eksisterende bistand, oppskaleres over tid, og være balansert mellom utslippsreduksjoner og tilpasning, i tråd med artikkel 9 i Parisavtalen.
Norge må derfor legge friske penger på bordet i tillegg til dagens klima- og miljøbistand, og trappe den opp betydelig de neste årene. Nivået må gjenspeile en rettferdig byrdefordeling, basert på Norges økonomiske kapasitet og historiske ansvar.
Forum anbefaler derfor at Norge forplikter seg til å bidra med klimafinansiering til utviklingsland tilsvarende 1 % av BNI fra 2025, som bidrag til det nya kollektiva målet, og at dette skal telles i tillegg til eksisterende bistand.
3. Styrke Norges implementeringen av Parisavtalen
Mens utslippene i andre europeiske land har gått ned siden 1990, har Norges utslipp gått opp. Norske statsborgere har omtrent dobbelt så store utslipp per person som sine naboland, og det er avgjørende at Norges gjennomføring av Parisavtalen trappes opp raskt.
Den nye klimaloven kan bidra til dette, men utslippsmålet for 2050 bør gjelde for utslipp på norsk territorium for å sikre at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn i 2050, slik formålet med klimaloven er. Dessuten bør Regjeringen hvert år legge frem for Stortinget utslippsbaner for alle sektorer, og en oversikt over hvilke tiltak som vil realisere de nødvendige klimakuttene i hver sektor.
Det ville gi legitimitet til at Norge virkelig har ambisjoner om å gjennomføre Parisavtalen.