1. Denne uken er du blant flere hundre deltakere på et møte i Egypt for å bevare det biologiske mangfoldet. Hva slags møte er dette?

Dette er et møte for land fra hele verden for å diskutere Den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Mange har hørt om Paris-avtalen og internasjonale forpliktelser på å redusere klimagassutslipp. Det mange ikke har fått med seg er at vi også jobber internasjonalt med å stanse tap av naturmangfold.

I 2010 satte verdens land et mål om at tapet av naturmangfold skulle stanses innen 2020, og vedtok 20 mål for å nå dem, kalt Aichi-målene. Dessverre kommer møtet i Egypt til å konkludere med at vi ikke klarer å nå målene i 2020, og politikere, forvaltning og sivilsamfunn skal nå diskutere hvor langt vi har igjen og hvordan vi skal lage en ny avtale for perioden etter 2020.

2. Hvorfor er dette møtet så viktig?

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, og ødelagt natur er et problem for alle som lever på jorda. Vi må samarbeide og utfordre hverandre for å løse det. En rapport fra FNs naturpanel utgitt tidligere i vår viste at minst 3,2 milliarder mennesker lider på grunn av ødelagt natur. Jorden går mot en sjette masseutryddelse. Tap av natur koster mer enn 10 prosent av verdens økonomi, og det er umulig å nå både klimamålene og bærekraftsmålene uten å stanse tapet av biologisk mangfold. Derfor er det også viktig at vi får satt fart på dette arbeidet. Biologisk mangfold er buffer mot konsekvensene av klimaendringene. En robust natur hjelper oss!

3. Biomangfoldkonvensjonens mål skal være oppfylte allerede i 2020. Om to år skal vi for eksempel ha stanset verdens avskoging. Du sier at verden ikke er i rute?

Nei, vi ligger ikke i rute for å nå 2020-målene. Men konvensjonen har gjort at mange land har gjort mer for å redde sin natur enn om vi ikke hadde hatt konvensjonen. Likevel er det ikke i nærheten av nok.

I Norge er bildet det samme. Noe er gjort som følge av de internasjonale målene om å stanse tap av naturmangfold. Men det er ikke nok, natur og arter går tapt. Arbeidet går alt for tregt! Vi venter fortsatt på gjennomføring av mange tiltak som Stortinget har vedtatt.

På møtet i Egypt gjelder det å få politikerne til å forstå hvor kort tid vi har på oss, og at mye må gjøres de neste to årene. I tillegg må de legge opp til en enda bedre avtale for tiden etter 2020.

4. Hvordan er Norges innsats på dette feltet?

Den norske klima- og miljøministeren Ola Elvestuen er til stede her i Egypt, og Norge ønsker å ta en internasjonal lederrolle i dette arbeidet. Det er bra. Norge gjør mye bra for å ta vare på vår egen natur, men ikke nok. Det mangler penger til vern av viktige naturområder i skog, langs kysten og på myrene, samt til målrettede tiltak for truede arter. Dagens lovverk er nylig påvist å ikke være tilstrekkelig for å ta hensyn til natur og miljø, og det mangler miljøkompetanse i kommunene.

Nå når jeg er her sammen med representanter fra Regnskogfondet og WWF Verdens naturfond, jobber vi sammen for å påvirke den norske delegasjonen til å love at Norge skal gjøre mer på hjemmebane og bidra ute i verden med å være pådriver, dele kunnskap og bidra med penger. Vi leter også etter flere suksesshistorier og ideer til gode grep vi kan foreslå hjemme i Norge.

5. Hva skjer etter møtet er over?

Etter at møtet er slutt er det viktig med full oppmerksomhet om at alle land må gjøre mer på hjemmebane for å nå 2020-målene. Norge skal sende en rapport med hvordan vi ligger an, og vi følger med på at vi bruker den for å rapportere redelig, og for å evaluere hvor det må settes inn ekstra innsats. Parallelt med dette må vi jobbe med den nye avtalen, som skal gjelde fra etter 2020.