1. Du er nå tilbake fra Egypt, hvor du har vært på et av verdens viktigste møter, nemlig FNs naturtoppmøte. Hvordan har møtet vært, og hva ble utfallet?
Målet med dette møtet er å stoppe tapet av naturmangfold og sikre en bærekraftig forvaltning av verdens natur, noe som er helt nødvendig for å redde livsgrunnlaget vårt. Mange ledere har fått øynene opp for hvor viktig robuste økosystemer er for klima, nedbør og matforsyning, og det er stor bekymring over at man ikke har klart å stanse tapet av naturmangfold, som man ble enige om i 2010. Dette gir håp om at flere land vil prioritere arbeidet med å stanse tap av naturmangfold høyere framover.
Landene ble enige om å trappe opp innsatsen for å nå målene de har satt fram til 2020, som spenner fra bedre forvaltning av verneområder til å slutte å subsidiere miljøødeleggelser. I tillegg ble de enige om rammene for en ny ambisiøs global avtale for naturen som skal vedtas på neste toppmøte i 2020, når avtalen vi har nå løper ut. Dagens mål er bra, men men det må stilles sterkere krav til hvordan forpliktelsene skal følges opp i praksis.
Landene har også blitt enige om å koble kampen for bevaring av biologisk mangfold bedre sammen med kampen mot klimaendringer. Tilbakegangen på de to områdene påvirker hverandre, og dette må anerkjennes og inkluderes i klimaforhandlingene som foregår akkurat nå. FNs klimapanel anslår at omlag 20-30 prosent av verdens plante- og dyrearter står i fare for utryddelse ved en global oppvarming på 2-3°C sammenliknet med før-industriell tid. Samtidig er robuste økosystemer det beste vernet mot klimaendringene.
2. Verdens land ligger langt unna å nå biomangfoldkonvensjonens 2020-mål, og vi får stadig nye rapporter som peker på et drastisk tap av biologisk mangfold. Hva ser du som den største trusselen mot biologisk mangfold?
Ødeleggelse av naturområder, i stor grad knyttet til jord- og skogbruk, er den viktigste direkte trusselen. Ingen steder har det gått fortere enn i regnskogen, den mest artsrike naturtypen på landjorda, som er halvert i løpet av de siste 50 årene. Ødeleggelse av regnskogen er en av de viktigste grunnene til at utryddelse av arter skjer opptil 1000 ganger raskere enn naturlig. Produksjon av palmeolje, soya, kjøtt og papir står for halvparten av avskogingen. For å stanse denne utviklingen må man både bedre forvaltningen av regnskog i regnskogslandene og sette krav til det internasjonale markedet og bedriftene som handler med slike varer.
3. I en ny rapport fra WWF om naturens tilstand kan vi lese at menneskene har utryddet hele 60% av dyrelivet på jorda. 90% av alle sjøfugler anslås å ha plast i magen, og i Sør- og Mellom-Amerika og Karibien har dyre- og plantearter hatt en tilbakegang på 89 prosent siden 1970. Dette er dyster lesning. Er det egentlig mulig å løse dette problemet? Vi kan jo ikke skape utryddede arter på nytt, så er vi for sent ute?
Det er lett å bli dystopisk, men vi må øke innsatsen heller enn å resignere. Naturen er robust, og det er mulig å snu utviklingen, men vi må handle nå. Det handler om politiske prioriteringer. Det er flere eksempler på at man får dyrebestander til å vokse, at arter reddes, og at økosystemer restaureres, selv om det mest effektive er å unngå ødeleggelsen av natur. Samtidig er det klart at det er arter som er borte for alltid, og hvert år forsvinner flere som vi ikke engang har rukket å beskrive vitenskapelig.
4. Hvilke land har vært de mest progressive landene i forhandlingene? Og er det noen land som er negative til dette?
Blant de 196 landene er noen positive på noen områder, andre på andre. USA er ikke med – de er definitivt bakstreverske. Skal vi peke på ett foregangsland må det bli Costa Rica. De gjør masse på hjemmebane og er langt framme i de internasjonale forhandlingene. De har for eksempel foreslått at alle land skal forplikte seg til å sette av 1 % av BNP til naturbeskyttelse i en ny global avtale.
5. Tap av biomangfold er et klassisk eksempel på et globalt problem som krever globale løsninger der alle land forplikter seg til å gjøre sitt. I klimakampen kan enkeltmennesker bidra ved å for eksempel spise mindre kjøtt, reise mindre og velge buss fremfor bil. Finnes det noen grep vi som enkeltmennesker her hjemme i Norge kan gjøre for å bevare det biologiske mangfoldet?
Klimaendringene og tap av naturmangfold henger tett sammen, og krever mange av de samme løsningene, så tiltakene du nevner er også viktige for å bevare naturmangfoldet. Regnskogfondet oppfordrer i tillegg å unngå produkter som bidrar til å ødelegge regnskogen, som palmeolje og tropisk tømmer. Samtidig må vi gi tydelige signaler til politikerne at vi krever at de tar tøffe beslutninger på vegne av mennesker og natur.