Norge må gå i bresjen for gratis kvalitetsutdanning

Det er ikke tilfeldig hvem som ikke lærer – det er de mest sårbare som faller utenfor: jenter, barn som lever i krise- og konfliktområder, barn med funksjonsnedsettelser, barn i sårbare omsorgssituasjoner, barn fra urfolksgrupper, og barn som diskrimineres på grunn av etnisitet, språk, kjønnsuttrykk eller legning, er noen av de mest marginaliserte barna. Mange av disse er ikke synlige i statistikken, noe som gjør at de heller ikke blir regnet med i politiske beslutningsprosesser og budsjetter. Foto: Pexels

Norge må gå i bresjen for gratis kvalitetsutdanning

Det er ikke nok at barn får gå på skole. De må også lære noe mens de er der. 18 organisasjoner og nettverk presenterer i dag anbefalinger til hvordan Norge kan gjøre mest mulig ut av sin lederrolle innen global utdanning.

Verden er i en læringskrise

Selv om over 90 prosent av verdens barn nå har tilgang til grunnskole, mangler over halvparten av alle barn og unge grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det betyr at verdenssamfunnet må trappe opp innsatsen for å nå bærekraftsmål fire om inkluderende kvalitetsutdanning for alle innen 2030.

I dag ble policy-briefen «God utvikling krever god utdanning» lansert. Briefen er den første i en serie på seks innspill til bærekraftsmålene som skal gjennomgås under årets høynivåmøte i FN om bærekraftsmålene (HLPF). Hovedbudskapet er at Norge må legge vekt på en helhetlig og koordinert innsats for å nå de mest marginaliserte, arbeide for rettferdige skattesystemer og gi økt bistand til utdanning. Policy-briefen er et samarbeidsprosjekt mellom medlemsorganisasjoner i Forum for utvikling og miljø og Global Campaign for Education (GCE).

-Et fundamentalt prinsipp er at grunnutdanning er en menneskerett og skal være gratis, sier Gina Ekholt, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna, som også koordinerer GCE Norge. 1990-tallets kampanjer for fjerning av skolepenger bidro til et av de største fremskrittene for tilgang til utdanning. Men tross verdensledernes løfte om at ingen skal utelates, er det i dag få aktører som holder denne fanen høyt, sier Ekholt.

-Vi forventer at Norge er en tydelig forkjemper for retten til gratis og inkluderende kvalitetsutdanning, sier Ingrid Rostad, fungerende daglig leder i Forum for Utvikling og miljø.

De mest sårbare barna faller utenfor

Det er ikke tilfeldig hvem som ikke lærer – det er de mest sårbare som faller utenfor: jenter, barn som lever i krise- og konfliktområder, barn med funksjonsnedsettelser, barn i sårbare omsorgssituasjoner, barn fra urfolksgrupper, og barn som diskrimineres på grunn av etnisitet, språk, kjønnsuttrykk eller legning, er noen av de mest marginaliserte barna. Mange av disse er ikke synlige i statistikken, noe som gjør at de heller ikke blir regnet med i politiske beslutningsprosesser og budsjetter.

- Mangel på gode offentlige utdanningstjenester vil ytterligere forsterke ulikhet og bidra til at enda flere faller utenfor, sier Rostad.

Regjeringen må sikre at all norsk utdanningsbistand bygger inkluderende skolesystemer hvor alle barn og unge har mulighet til å lære. Dette innebærer også en satsing på målrettede tiltak for å sikre at grupper slik som barn med funksjonsnedsettelser blir inkludert.

- Ikke minst må Norge ta aktivt avstand fra kommersialisering av og i utdanning og sikre at norske bistandspenger ikke går til kommersielle tilbydere av grunnutdanning, avslutter Rostad.


6 mål - 6 innspill

I år skal FNs medlemsland gjennomgå status på seks av FNs 17 bærekraftsmål. Sammen med våre medlemmer gir Forum for utvikling og miljø innspill på Norges arbeid med de seks målene som behandles i FN. Dette er innspill 1/6 i 2019.

Innspill 1/6 - God utvikling krever god utdanning

Innspill 2/6 - Klimamål for klimakrisen

Innspill 3/6 - Ungdom er nøkkelen

Innspill 4/6 - Skatt og velferd mot ulikhet

Innspill 5/6 - Fred og demokrati som forutsetning for bærekraft

Innspill 6/6 - Ventes i september

Se fjorårets innspill her

Inkluderende kvalitetsutdanning for alle innen 2030

  • FN anslår at 617 millioner, eller 58 prosent, av barn og ungdom i grunnskolealder ikke oppnår minimum ferdighetsnivå i lesing og matematikk. To tredjedeler av disse barna går faktisk på skole.
  • I 2016 hadde kun 34 prosent av grunnskolen i de minst utviklede landene elektrisitet og mindre enn 40 prosent var utstyrt med muligheter for håndvask. I Afrika sør for Sahara har bare 37 prosent av grunnskolene og 55 prosent av videregående skoler tilgang til elektrisitet.
  • Ifølge estimater for grunnskoleutdanning i 2016 hadde 85 prosent av lærerne over hele verden utdannelse, mot bare 71 prosent i Sør-Asia og 61 prosent i Afrika sør for Sahara.