Bruk av jordas landarealer kan avgjøre klimakrisen

Dagens rapport fra IPCC om landarealer og klimaendringer ser også på hva som trengs for å stoppe skaden menneskelig aktivitet i dag har på landområder. Dette vil bl.a. bety å endre måten vi produserer mat på, for å få en jordbrukspraksis som fungerer med naturen.

Bruk av jordas landarealer kan avgjøre klimakrisen

I dag lanserte FNs klimapanel en rapport om klimaendringer og landarealer. Forskerne varsler at presset vi utsetter jordas landarealer for er enormt og uholdbart. Samtidig er landarealer en sentral del av klimaløsningen.

Kristina Fröberg, klima og miljørådgiver i Forum for utvikling og miljø, har tatt en titt på den nye FN-rapporten. Les hennes sammenfatning av rapportens hovedbudskap her.

Temperaturen over land stiger dobbelt så raskt som globalt gjennomsnitt

I dag ble den nyeste spesialrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) lansert. 103 forfattere fra 52 land har utarbeidet rapporten, som undersøker landarealenes betydning for klimaendringene. Rapporten, som er en sammenstilling av den nyeste og mest anerkjente forskningen på klimaendringer og landarealer, ser også på hvordan mer bærekraftig bruk av jordens landarealer kan være med å forhindre klimakrise.

Rapporten viser at oppvarming på landjorden har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. Det vil si at temperaturøkningen over land har vært større enn over havet. Global oppvarming får dermed store konsekvenser for jordbruk, natur og liv på land.

Varsler at presset vi utsetter jordas land for er enormt og uholdbart

Rapporten viser at menneskelig aktivitet påvirker 75% av jordas landoverflate, som igjen fører til utbredt landforringelse. Landbruk og hogst er sentrale drivere for avskoging, degradering, ørkendannelse og karbonutslipp. En kombinasjon av klimaendringer og menneskelig aktivitet vil øke dette presset i fremtiden.

Endring av arealbruk står nå for en fjerdedel menneskeskapte utslipp – like mye som utslippene fra verdens totale produksjon av elektrisitet og varme. I tillegg har klimaendringene store konsekvenser for landarealer. Dagens rapport viser at selv om landarealer i dag bidrar med å absorbere og lagre karbon, er det mulig at landarealer vil skades i så stor grad at de ender opp med å bli en kilde til økte karbonutslipp.

Forskerne varsler at presset vi utsetter jordas land for er enormt og uholdbart. Med mindre vi raskt endrer kurs, vil vi ikke kunne forhindre en klimakrise. Måten vi behandler og bruker land på, vil enten hjelpe eller skade klimaet. Akkurat nå er menneskeheten drivere av avskoging, utslettelse av dyr og planter i en svimlende hastighet, og fremskynder dermed klimakollaps. Industrielt landbruk og næringsmiddelindustrien er nesten en like stor drivkraft for klimaendringer som fossilt brensel.


Les også sak på NRK.no: FNs klimapanel slår matalarm


Presenterer grep for å stanse skader på landarealer, og unngå klimakrise

Rapporten ser også på hvordan vi kan stanse skadene vi gjør på landarealene. Dette vil bety en jordbrukspraksis som fungerer med naturen, i stedet for å tvinge frem produksjon med gjødsel. Vi bør jobbe for å eliminere matsvinn, spise et balansert kosthold, stanse avskoging, og gjenopprette skadede økosystemer. Sammen vil disse trinnene hjelpe oss med å dempe klimakonsekvensene, ved å gjøre både landarealene og økonomiene som er avhengige av dem mer motstandsdyktige mot klimasjokk.

Vi står foran et vindu som er i ferd med å lukkes

Spesialrapporten fra IPCC om 1,5-gradersmålet konkluderte med at vi står foran et vindu som er i ferd med å lukke seg om vi skal greie å stanse klimaendringene i tide. Verden må gjøre mer av det vi vet fungerer, og vi må gjøre det nå. Under den norske lanseringen av rapporten hos Miljødirektoratet uttalte Francesco Cherubini, hovedforfatter av et kapittel i rapporten, at tiltak ikke må ses på som en kostnad, men som en investering. Å utsette tiltak er mye mer kostbart, både når det gjelder økonomi og menneskeliv. For arealbruk betyr dette å stanse avskoging og skadelig jordbruk, samt slutte med skadelige subsidier.

Men endringer i bruk av landarealer vil ikke alene stoppe klimakrisen. I tillegg til å endre forholdet vårt til landarealer, må verdenssamfunnet i følge FNs klimapanel også:

  • Omstilles til fornybar energi og holde fossile brensler i bakken
  • Avkarbonisere samfunnet
  • Utvikle mer effektive byer og transportinfrastruktur

Matsikkerheten er truet

Dagens rapport viser også at matsikkerheten er truet hvis vi ikke takler klimaendringene. Og hvis vi ikke beskytter skoger og beveger oss bort fra storskala industrielt landbruk, vil vi heller ikke nå målene i Paris-avtalen. Fornybar og bærekraftig omstilling er den eneste måten å imøtekomme verdens befolkning sitt behov på samtidig som vi senker utslippene. Denne omstillingen må inkludere mat- og oppdrettssystemene våre. Skog (spesielt primærskog) er viktig for fremtiden vår og må bevares. Ødelagte skoger og økosystemer bør gjenopprettes. Rapporten peker også på at urfolk og lokalsamfunn er sentrale for dette arbeidet.


Tre sentrale problemer knyttet til bruk og forvaltning av landarealer

  • Presset vi legger på jordas landarealer gjennom industrielt jordbruk og avskoging skader hele økosystemer, fra jord, insekter og trær, til dyr på toppen av matkjeden. Over tid blir jorda så nedbrutt at den til slutt endres helt, så den ikke blir i stand til å tilstrekkelig støtte plantelivet. Dette gjør det vanskeligere å dyrke avlinger, og betyr at jord ikke tar opp like mye karbon fra atmosfæren. Ved å skade økosystemer og kutte ned urskoger mister vi også en av våre største muligheter for å absorbere klimagasser som igjen leder til klimaendringer. Samtidig skader klimaendringene jordens landarealer, og forsterker skadene fra dårlig arealforvaltning. Dette er en skremmende negativ spiral.
  • Vi må stoppe avskoging, stanse skadelige jordbruksmetoder, og innlemme mer av urfolks kunnskap for å beskytte og fremme økosystemer. Et sentralt skritt er å stanse skadelige subsidier av store monokulturelle avlinger (som mais, sukkerrør, soya), og subsidier til fossilt brensel.
  • Rapporten gir en mulighet for myndigheter og bedrifter å ta bedre valg når det gjelder arealforvaltning og bruk av landarealer. Utvikling og økonomiske muligheter bør skapes for å beskytte lokalsamfunn og økosystemer i stedet for å utnytte dem, slik at de er i stand til å fortsette bærekraftig produksjon i århundrer i stedet for noen få tiår. Denne tilnærmingen er også god forretningsskikk, da den gir størst sjanse for å skape stabile forsyningskjeder og sikre langsiktig matsikkerhet.

Les reaksjoner fra andre ForUM-medlemmer her:


Skrevet av seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø, Kristina Fröberg

Bilde av Kristina Fröberg

Kristina Fröberg

Senior Adviser
Kontaktperson for: Climate Change, Environment
+47 940 12 891

IPCCs spesialrapport om landarealer og klima

I april 2016 i Nairobi bestemte FNs klimapanel at de skulle utarbeide en spesialrapport om landarealenes betydning for klima. Rapporten omhandler tema som utslipp, opptak, karbonlagre og klimatiltak i naturlige og forvaltede økosystemer, økosystemtjenester, matsikkerhet, forørkning og landforringelse, inkludert påvirkning på økosystemer. I tillegg omtaler rapporten ulike handlingsalternativer.

Les mer på Miljødirektoratets hjemmeside her

Les rapporten på IPCC sine nettsider

Relevante ForUM-publikasjoner

Bærekraftig norsk forbruk:
DEN NØDVENDIGE OMSTILLINGEN: Innspill til hvordan Norge kan bidra til at FNs bærekraftsmål om ansvarlig produksjon og forbruk nås innen 2030. Les våre innspill til et norsk bærekraftig forbruk, inkludert en reduksjon av matsvinn her.

Fafo-rapport om matsikkerhet og klimatilpasning i norsk utviklingspolitikk:
MATSYSTEMER I NORSK UTVIKLINGSPOLITIKK: Matsikkerhet, klimatilpasset landbruk og ernæring.
Les rapporten her.

Utfasing av norsk olje og gass:
KLIMAMÅL FOR KLIMAKRISEN - Hvordan kan Norge gjøre en rettferdig innsats for å nå bærekraftsmål 13 om å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse? Les innspillet til en rettferdig norsk omstilling her.

Samstemt politikk for å bevare naturen:
VI MÅ REDDE ØKOSYSTEMENE FOR Å REDDE OSS SELV: Innspill til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for å nå bærekraftsmål 15.
Les innspillet her.