I et brev til finansministeren, klima- og miljøministeren, utviklingsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren ber Forum for utvikling og miljø og 18 andre organisasjoner om å ikke gjøre klima til koronataper.

Koronakrisen må ikke overskygge andre kriser

Pandemien Covid-19 har de siste månedene vært en altoverskyggende krise. Å sikre liv og helse er den åpenbare prioriteringen akkurat nå. Det gjelder for egen befolkning, men ikke minst også for alle som lever i langt mer sårbare samfunn enn det norske.

Like fullt er det nettopp i denne akutte situasjonen helt avgjørende at vi ikke mister av syne at verden også står i andre store kriser. FNs klimapanel (IPCC) har i lengre tid advart om den overhengende trusselen som svært ødeleggende klimaendringer utgjør for verden, samtidig som det internasjonale naturpanelet (IPBES) slår fast at vi mister natur i et tempo mennesker aldri før har sett.

Klimakrisen og naturkrisen pågår med full styrke også mens verdens oppmerksomhet er et annet sted, og de kommer til å vedvare med uforminsket styrke lenge etter at covid-19 er bekjempet.

Les brevet til statsrådene her

Les også saken i Vårt Land: 19 organisasjoner i brev til statsråder: Ikke gjør klima til koronataper

Koronakrisen kan forverre klima- og naturkrisen

Klimakrisen og naturkrisen er gjensidig forsterkende. Klimaendringer fører til tap av natur, og samtidig vil tap av natur gjøre konsekvensene av klimaendringene mer alvorlige. Dersom vi ikke tar denne utfordringen på større alvor vil de siste tiårene med fremgang i bekjempelsen av fattigdom og sult, og for forbedret helse, stå i fare for å bli reversert.

Vi er derfor bekymret for at verden i møte med den akutte covid-19-krisen ikke bare kan komme til å ignorere de andre krisene verden står i, men også at de kan bli vesentlig forverret. Vi ser dessverre allerede tegn til at flere av verdens ledere har brukt de pågående økonomiske utfordringene som påskudd for å svekke sin natur- og klimainnsats.

Dersom behovet for å holde liv i og gjenreise verdensøkonomien fører til kortsiktige tiltak, med mindre hensyn til natur og klima, vil konsekvensen være at både de menneskelige og økonomiske kostnadene bli mye høyere på lang sikt. All erfaring tilsier at denne kostnaden vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest.

Når verden skal reise seg fra covid-19-krisen står Norge i en særstilling

Når verden skal reise seg fra covid-19-krisen står Norge i den særstilling at vi har en robust sparekapital fra olje- og gassproduksjon.

Like fullt kan vår internasjonale innsats lett komme under press. Selv med en opprettholdelse av dagens prosentandel av BNI vil dette medføre en reduksjon i den totale norske bistanden dersom norsk økonomi som helhet svekkes. Samtidig har den kraftige svekkelsen av den norske krona dramatisk redusert handlingsrommet for arbeid som nesten utelukkende skjer i utenlandske valutaer. Ved bunnoteringen av den norske krona i mars var bistandsbudsjettet verdt én milliard dollar mindre enn det var da budsjettet ble vedtatt, fem måneder tidligere.

Vi oppfordrer derfor regjeringen til å gripe anledningen til å ta en internasjonal lederrolle, og arbeide for at dette blir en mulighet til et grønt skifte i verden, og ikke minst i de landene som er mest sårbare for konsekvensene av både covid-19-krisen, og av klima- og naturkrisen. Derfor må vi nå trappe opp – og ikke ned – klimafinansieringen og miljøbistanden.

Dette er kravene fra de 19 organisasjonene:

• At det økonomiske handlingsrommet til Norges internasjonale arbeid ikke svekkes som følge av covid-19-krisen, og at klima- og miljørettet bistand på kort sikt holdes på minst samme nivå som i dag. For å forebygge fremtidige økonomiske og humanitære katastrofer må regjeringen på lenger sikt ha som mål å trappe opp det internasjonale klima- og miljøarbeidet.
• At det utarbeides en strategi for integrering av natur- og klimahensyn i utviklingspolitikken. Regjeringen må jobbe for at Norges ambisjoner for klima, natur og fornybar energi i størst mulig grad samstemmes med vårt utviklingsarbeid og med internasjonal politikk og økonomi for øvrig.
• At Norge tar en aktiv lederrolle i internasjonale forhandlinger, slik som i forhandlingene om ny naturavtale. Norge må arbeide for at rike lands ambisjoner for klima- og naturfinansiering økes betraktelig, blant annet ved å gå foran som et godt eksempel. Norge må legge Helsinki-prinsippene til grunn både nasjonalt og internasjonalt.