Det er fem år seiden FNs 17 bærekraftsmål ble satt av verdens land, og mange land har allerede en handlingsplan eller strategi for å nå målene. Tyskland fikk sin første nasjonale strategi for bærekraftig utvikling allerede i 2002, lenge før bærekraftsmålene kom. Norge har mange land å se til og lære av når man skal utvikle en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene.
Les ForUMs brief med gode eksempler fra arbeidet med bærekraftsmålene i seks forskjellige land!
Tre land skiller seg ut ved at de har gode strategier eller handlingsplaner, samt solide strukturer for å følge opp disse. Tyskland har utviklet solide strukturer og en helhetlig handlingsplan som følges opp kontinuerlig. Finland har klart å skape langvarig politisk engasjement og eierskap til bærekraftsmålene på høyeste nivå, samt inkludere sivilsamfunn på en meningsfull måte i arbeidet. Estlands erfaringer framhever betydningen av sentral koordinering, bred involvering, og tilgjengelig statistikk.
Politisk engasjement og eierskap
En viktig erfaring som går igjen i alle de tre landene er at det er Det er avgjørende at koordineringen ligger på et så høyt politisk plan som mulig. I Tyskland ligger koordineringsansvaret for bærekraftig utvikling hos forbundskansleren, i Finland hos presidenten, og i Estland hos statsministerens kontor. Engasjement, eierskap og visjoner på høyeste nivå bidrar til fortgang i arbeidet med bærekraftsmålene. Estlands erfaringer viser også at det kan være nyttig å tenke interdepartementalt og inkludere ikke-statlige organisasjoner i den nasjonale koordineringen av arbeidet med bærekraftsmålene.
Helhetlig tankegang
Tysklands nasjonale strategi for bærekraftsmålene er i en særklasse. Strategien evner å se samtlige bærekraftsmål i sammenheng og refererer til planetens tålegrenser. Den inneholder tall- og tidfestede tiltak for hva som må gjøres av Tyskland nasjonalt, internasjonalt og i samarbeid med andre land. Regelmessige og uavhengige gjennomganger av den nasjonale strategien sikrer en kritisk gjennomgang av arbeidet for bærekraftsmålene og bidrar til å videreutvikle strategien. Klare regler for implementeringen av den tyske strategien fører til reell påvirkning av det nasjonale lovverket i tråd med Agenda 2030, for eksempel så kan ingen lov vedtas i Tyskland uten at den har en tydelig referanse til bærekraft.
“Sannhetens tre” er et initiativ i Estland for å gjøre statistikk levende for folk, slik at både resultater og utfordringer i arbeidet med bærekraftig utvikling tydeliggjøres. Statistikkontoret i Estland har utviklet et interaktivt verktøy der informasjon blir lagt ut regelmessig slik befolkningen lett kan følge med på hvordan landet gjør det på ulike områder.
Meningsfull involvering og innovativ rapportering
Arbeidet med bærekraftsmålene styrkes av et uavhengig råd for bærekraftig utvikling som representerer et bredt spekter av viktige aktører i samfunnet og som har rikelig med ressurser, fullfinansiert av det offentlige. Det viser erfaringene fra Tyskland. Det tyske rådet for bærekraftig utvikling fungerer som en involveringsmekanisme for ikke-statlige aktører. Finlands siste rapportering på bærekraftsmålene til FN viser også tydelig at meningsfull involvering av sivilsamfunnet forbedrer lands egen rapportering på arbeidet med bærekraftsmålene. Estland har jobbet målrettet med å lage visuelle framstillinger av statistikk på bærekraftsmålene som er interaktiv, ærlig og lettforståelig. Slike framstillinger fremmer involvering ved at de blir lettere for sivilsamfunn og andre aktører å følge med på framgangen i det nasjonale arbeidet for bærekraftsmålene.