Kan FN tette skattehullene?

Foto: FN

Kan FN tette skattehullene?

FACTI-panelet har lagt et godt grunnlag, men den avgjørende rapporten gjenstår. Februar 2021 ventes en rapport som kan få store konsekvenser for det internasjonale arbeidet for åpenhet og mot skatteflukt.

Da leverer The High-Level Panel on International Financial Accountability, Transparency and Integrity for Achieving the 2030 Agenda, eller FACTI-panelet, sin endelige rapport.

Panelet, som ble satt ned av FNs generalforsamling og ECOSOC har et ambisiøst mål: Å identifisere utfordringer og trender innenfor finansiell åpenhet, ansvarlighet og finansiell integritet, og på bakgrunn av dette komme med forslag forbedre disse systemene. Panelets mandat bygger på anerkjennelsen av at bærekraftsmålene ikke kan nås så lenge lands egen ressursmobilisering undergraves av skatteflukt.

Et godt utgangspunkt
I forberedelsene til rapporten har panelet arrangert en rekke digitale møter der sivilsamfunn har gitt tilbakemelding på et utkast til rapporten. Denne såkalte interimrapporten, treffer godt på problembeskrivelsen og konkluderer med at det må systemendring til får å få bukt med skatteflukt.

Interimrapporten identifiserer tre arbeidsområder:

  1. Samarbeid rundt skattespørsmål
  2. Åpenhet, rapportering og anti-korrupsjon
  3. Internasjonalt samarbeid for å løse konflikter.

Gitt omfanget av tematikken er denne inndelingen klok, og vil bidra til å klargjøre de ulike problemstillingene på feltet. Det er ventet at forslagene i den endelige rapporten vil følge sporene som interimrapporten legger opp til.

Dette mener norsk sivilsamfunn
Underveis i prosessen har Forum for utvikling og miljø (ForUM) fasilitert møter mellom norsk sivilsamfunn og Benedicte Schilbred Fasmer, som er norsk medlem i panelet. Sivilsamfunn har blant annet løftet at prinsippet om at skatt må betales der verdiene skapes bør være et grunnleggende premiss for panelets anbefalinger.

Interimrapporten tar for seg land for land-rapportering (LLR), som er at selskaper må levere informasjon om blant annet skattlegging for alle land de opererer i, men panelet bør også anbefale at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det er kun gjennom offentlig tilgjengelig rapportering at styresmakter, media og sivilsamfunn kan ettergå selskapers rapportering, og ansvarliggjøre dem.

Offentlige eierskapsregistre har potensialet til å være effektive verktøy for stater, sivilsamfunn, banker og investorer. Det er derfor gledelig at åpenhet rundt egentlig eierskap vies stor plass i interimrapporten. For at et eierskapsregister skal være effektivt må det inkludere flere former for eierskap, for eksempel truster. Det burde også inkludere børsnoterte selskaper. Videre må registeret følges av nødvendige ressurser og mekanismer for jevnlig oppdatering.

Et sentralt innspill, som sivilsamfunn har tatt til orde for i flere år, er opprettelsen av et mellomstatlig skatteorgan i FN. Dette er nødvendig for at utviklingsland skal få være med å utforme fremtidens skatteregler på likefot. Dagens forhandlinger om nye skatteregler sentrerer rundt OECD, der utviklingsland mener at deres hensyn ikke blir ivaretatt.

Hva nå?
FACTI-panelet har så langt gjort et godt stykke arbeid, men det er hva som står i den endelige rapporten som vil ha betydning. Det er knyttet stor spenning rundt flere av de endelige anbefalingene, og om vil panelet tørre å utfordre de sterke kreftene som vil kjempe mot systemendring.

Om panelet tør å ta dette steget kan det blåse nødvendig liv i kampen for et mer åpent og rettferdig skattesystem. Svaret får vi 25. februar.

Bilde av Diego Alexander Foss

Diego Alexander Foss

Rådgiver
Kontaktperson for: Ansvarlig næringsliv, finansiering for utvikling (FfD), Norge som investor
+47 980 71 601