Ny rapport: Bærekraftige matsystemer i klimaendringenes tid

Foto: Ivan Bandura / unsplash

Ny rapport: Bærekraftige matsystemer i klimaendringenes tid

Stadig flere mennesker sulter i verden. Pilene peker altså feil vei for bærekraftsmål 2 om å fjerne sult innen 2030. I fjor lanserte Regjeringen en handlingsplan for bærekraftige matsystemer, men hva må til for at den skal fungere?


Les notatet her


Etter flere tiår med gradvis nedgang i antall mennesker som sulter, ser vi nå en dramatisk økning i sult, underernæring og feilernæring globalt. Dette skyldes i all hovedsak to faktorer: Klimaendringer og konflikt. Økende økonomisk ulikhet og manglende fordeling har også en negativ innvirkning. Det er spesielt de fattigste menneskene i de fattigste landene som er rammet. I 2015 var det om lag 785 millioner mennesker som sultet. I 2018 hadde tallet steget til 821 millioner. Dette skjer når verden skulle hatt en helt annen kurs.

I 2020 er det kun 10 år igjen til FNs bærekraftsmål skal være oppnådd. Mye tyder på at vi ikke en gang vil komme halvveis på en rekke av målene. For bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, går det altså i feil retning.

Paradoksalt nok er det mer enn nok mat i verden til å brødfø dagens befolkning. Ulik tilgang, manglende fordeling, og sterke økonomiske og politiske aktører og interesser, gjør likevel at folk sulter. Dette skjer parallelt med at verden har fått et økende overvekt- og fedmeproblem. Antall mennesker som er overvektige eller lider av sykelig fedme øker i alle land. Dette forsterker behovet for å sikre tilgangen til nok og næringsrik mat til alle.

På det globale klimatoppmøtet i Madrid i desember 2019 klarte heller ikke FN-landene å enes om nye mål for utslippskutt eller forplikte seg til økt finansiering av klimaskadene utviklingsland rammes av. Som dette notatet viser må matsikkerhet og klima forstås og løses i sammenheng. Det finnes ingen quick-fix.

Notatet er skrevet av Tankesmien Agenda, i samarbeid med Forum for Utvikling og Miljø. Bakgrunnen for arbeidet er at regjeringen i juni 2019 lanserte Mat, mennesker og miljø - en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019- 2023. Denne handlingsplanen har vært etterspurt både fra Stortinget og fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner i flere år. Notatet er et bidrag til den offentlige, norske samtalen om matsystemer, og kommer med noen anbefalinger til hvordan implementeringen av handlingsplanen videre bør foregå.

Vi håper notatet vil leses og diskuteres av regjeringen, opposisjonspolitikere, forskere, næringslivsaktører, sivilsamfunnsorganisasjoner, og alle med interesse for utvikling- og bistandspolitikk generelt, og matsystemer og matsikkerhet spesielt.

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for Utvikling og Miljø
Sigrun Aasland, konstituert leder, Tankesmien Agenda

skjermbilde-Agendanotat.JPG#asset:6737


Rapportens anbefalinger:

1. Norge bør jobbe langsiktig og strategisk med et lite utvalg samarbeidsland, hvor spesielt ambassadene får en nøkkelrolle, i tett samarbeid med Kunnskapsbanken i Norad.

2. Det må settes av et høyere beløp til oppfølging av handlingsplanen, i henhold til kapasitet og prosjektmuligheter. Beløpet bør være av betydelig størrelse. Regjeringen bør i så stor grad som mulig tydeliggjøre hvor mye som brukes på implementering av planen, og hvor midlene tas fra i bistandsbudsjettet. En baseline fra dagens budsjett og programmer bør legges til grunn.

3. Det bør settes som krav til flere av prosjektene som finansieres at det før, underveis og etter prosjektet avsluttes, gjennomføres grundige evalueringer med mål om å lære og endre. Det bør også være større vilje til å teste nye og innovative tiltak og modeller for å få ny kunnskap. Det bør legges vekt på samarbeid med forskningsmiljøer i samarbeidslandene.

4. Norge må støtte opp om små- og mellomstore bønder og lokale bedrifters produksjon av matvarer slik at de får mer igjen for varene sine, men også for å øke deres evne til selv å bearbeide og prosessere varene. Støtte til samvirkemodeller og kooperativer lokalt kan være én måte, rådgivningstjenester en annen. Internasjonalt må Norge gjøre mer for å få på plass en mer rettferdig handel og prissetting av landbruksvarer, slik at bøndene sitter igjen med mer profitt enn i dag.

5. Norge må jobbe for at nasjonale og lokale rammevilkår legger til rette for et bærekraftig næringsliv. Samtidig bør internasjonale selskaper som utgjør en stor økonomisk faktor i globale matvarekjeder holdes mer til ansvar. Det bør være en prioritet når Norge skal ta et globalt lederskap innenfor området matsystemer.

6. Handlingsplanen må benyttes til å gjøre mer innenfor anstendig arbeidsliv i landbruket. Dette kan for eksempel gjøres ved å støtte etableringen av arbeidstilsyn i land der slike ikke finnes. Norfund og andre mottakere av støtte til næringsutvikling må vise at de har anstendig arbeidsliv høyt prioritert, og man bør øke støtten til lokal fagbevegelse.

7. Ernæring og kosthold må være en helt sentral del av implementeringen. Spesifikke tiltak vil kunne være å støtte samarbeidsland med å etablere ernæringsråd og implementere nasjonale ernæringsplaner, samt støtte til sivilsamfunnsaktører som jobber med retten til mat og holder egne myndigheter til ansvar.

8. Norge bør øke den økonomiske og politiske støtten til land som ønsker å innføre universelle sosiale sikkerhetsnett. Slike programmer er ikke bare effektive tiltak mot fattigdom- og ulikhet i seg selv, men frigir også økonomiske midler slik at fattige husholdninger kan investere mer i eget landbruk og fiske.

9. Norsk forvaltning må få tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre oppgaven som ligger i «å ta et internasjonalt lederskap». Allianser og samarbeid må etableres og styrkes, både med andre giverland, multilaterale organisasjoner og ikke minst mottakerlandene på dette fagområdet.

10. Implementeringen av planen forutsetter en bred og helhetlig norsk innsats. Da må norsk politikk på klima og handel spesielt bli mer samstemt. For å gjøre arbeidet mer forankret i norsk politikk og sikre økt samstemthet, bør regjeringen få på plass en handlingsplan for FNs bærekraftsmål.