Forum for utvikling og miljø (ForUM) har lenge jobbet for å få mer informasjon om hvordan Norge ligger an i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Onsdag 1. april ble faktasiden ssb.no/sdg lansert. Dette betyr at vi nå har all norsk statistikk på bærekraftsmålene samlet på ett sted. Faktasiden er finansiert gjennom en bevilgning på statsubdsjettet for 2020.
- Dette betyr at en viktig del av grunnlaget er lagt for en kraftig kvalitetsheving på Norges arbeid med bærekraftsmålene, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen. - ForUM har lenge bedt om mer systematisk arbeid med oppnåelse av bærekraftsmålene. Relevant og tilstrekkelig statistikk er avgjørende. Så dette er svært positivt!
Bedre kunnskapsgrunnlag
FNs 17 mål og 169 delmål kommer med et globalt indikatorsett på 231 indikatorer. Av disse har SSB i dialog med departementer og etater valgt ut i overkant av 60 av de 231 globale indikatorene der Norge har tilgjengelig statistikk. Dette er samlet på SSBs faktaside, ssb.no/sdg.
Regjeringen rapporterer på bærekraftsmålene gjennom statsbudsjettet, nasjonalbudsjettet og den årlige One Year Closer-rapporten til FN. ForUM peker på at dette rapporteringen har vært svært overordnet, og hovedvekten av endringene fra år til år har vært mer språklige enn substansielle. Konkret statistikk har så å si vært fraværende. Det gjør det vanskelig å få oversikt over både fremgang og tilbakegang i arbeidet med bærekraftsmålene.
- Nå som den relevante statistikken er samlet og gjort tilgjengelig på ett sted, har offentligheten fått et nyttig verktøy for å stille regjeringen til ansvar, sier Sund-Henriksen.
Les ForUM-kronikk om Norges rapportering på bærekraftsmålene her
Også Norge er et utviklingsland
“Flere av indikatorene retter seg spesielt mot utfordringer i utviklingsland og er mindre relevante for land som Norge og sammenliknbare land for oppfølging på nasjonalt nivå,” skriver SSB selv. Derfor har ForUM lenge arbeidet for at Norge skal følge FNs anbefaling om å utvikle nasjonale indikatorer relevante i en norsk sammenheng. Land som har gjort dette, er blant andre USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Frankrike og Belgia.
- Alle ble utviklingsland da vi gikk fra tusenårsmålene til bærekraftsmålene. Vi når ikke målene uten at rike land omstiller seg kraftig. Globale indikatorer har svakhet med at Norge ofte kommer urimelig bra ut, selv om Norge har bedre leseferdigheter blant de som er ferdig med grunnskolen enn Tsjad betyr det ikke at vi er i mål med den norske innsatsen, sier Sund-Henriksen.
Manglende konsultasjon
Arbeidet med å utvikle indikatorer er i prinsippet en teknisk og faglig oppgave. I realiteten har diskusjoner om indikatorer lett for å bli politiserte. Hvilke indikatorer man velger, avgjør hvordan man måler og evaluerer om man er i ferd med å nå et mål, eller ikke.
- Vi gleder oss over arbeidet som er gjort, men vi mener det er en svakhet ved prosessen at kun etater og departementer har vært involvert i arbeidet med å velge ut indikatorene. Sivilsamfunnet, som er en viktig partner for regjeringen i arbeidet for å nå bærekraftsmålene, burde også blitt konsultert for å velge ut de relevante indikatorene, sier Sund-Henriksen. – Jeg håper vi får anledning til å komme tilbake til dette. Vi merker oss at SSB tar sikte på å supplere med flere indikatorer over tid.