Hva og hvorfor?
Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022. Loven pålegger bedrifter å ta et lagt større ansvar for menneskerettigheter i produksjonene av varer og tjenester. Målet er at menneskerettigheter i globale leverandørkjeder skal ivaretas.
Åpenhetsloven gjelder for store og mellomstore selskaper som er registrert i Norge og som selger varer og tjenester her eller i utlandet. Loven pålegger selskapene å sikre menneskerettigheter i produksjonen, og å være åpne om hva de konkret gjør for å få til dette.
Fram til nå har arbeidet for anstendige arbeidsvilkår og åpenhet om forhold i vareproduksjonen langt på vei vært frivillig. Med åpenhetsloven ble frivillighet omgjort til plikt. Selskapene må vite hva som foregår i deres leverandørkjede, forebygge menneskerettighetsbrudd og sist, men ikke minst, sikre at slike brudd blir rettet opp.
Hvem gjelder loven for?
Selskapene som omfattes av åpenhetsloven, ca 9000 stykker, er de som allerede reguleres av regnskapsloven § 1-5 eller som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
• salgsinntekt på 70 millioner kroner eller mer
• en balansesum på mer enn 35 millioner kroner
• gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Eksempler: Store selskaper (Norsk Hydro, Telenor), dagligvarehandel (Bama, Norgesgruppen …), banker (Storebrand, KLP, DNB), varehandel (IKEA, Kid Interiør, Clas Ohlson, Jernia) klesbransjen (H&M, Cubus, Vero Moda, Lindex) og selskaper innenfor sport (XXL, Sport 1) og elektronikk (Power, Elkjøp).
Sjekk på www.proff.no om selskapet du vil kontakte omfattes av åpenhetsloven.
Informasjonsretten gjelder alle
Alle har rett til informasjon fra selskaper om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter i sin leverandørkjede. Det gjelder både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Hvis du etterspør generell informasjon vil du noen ganger bli henvist til bedriftens hjemmeside eller etikkrapport hvor dette står beskrevet. En slik redegjørelse på selskapene legge ut på sin hjemmeside før 30. juni hvert år. Etterspør du informasjon knyttet til en vare eller tjeneste innebærer det som regel at selskapene må fortelle om arbeidsforholdene ved de produksjonsstedene varene kommer fra - hvis du spør om det.
Selskapet må svare deg innen tre uker. Stiller du svært mange og/eller krevende spørsmål, kan fristen utsettes inntil to måneder. Du kan, med få unntak, spørre om alt.
Hva kan du spørre om?
Du kan stille spørsmål om mange ulike sider ved selskapenes generelle arbeid for å sikre menneskerettigheter, eller om produksjonsforholdene bak en vare. Her har du noen eksempler:
- Hvilke prioriteringer har selskap XX i sitt arbeid med å fremme menneskerettigheter? Hva gjør dere for å sikre retten til å organisere ved deres leverandører i Bangladesh?
- Jeg har sett på nyhetene at det er mye barnearbeid i Pakistan. Hva gjør dere for å motvirke barnearbeid der dere kjøper murstein fra?
- Investor, hva gjør dere med et selskap i deres fondsportefølje som nekter å bidra til at alvorlige brudd på menneskerettigheter blir ryddet opp i?
- Tjener arbeiderne som har sytt disse buksene en lønn de kan leve av?
- Jeg ser etter et bilvaskfirma hvor de som jobber har fast kontrakt og OK lønn. Er dere et slikt firma?
- Hvorfor har ikke dere krav til levelønn i deres etiske retningslinjer?
- Kjøper dere varer fra Myanmar? Det er et land som nå styres av en militærjunta som står bak grove menneskerettighetsbrudd. Hvis ja, hvorfor fortsetter dere å gjøre det?
- Kommer noe av bomullen i sengetøyet dere selger fra Xinjiang i Kina som er preget av omfattende tvangsarbeid og undertrykking av uigurenes rettigheter?
Du kan også spørre om forhold som foreløpig ikke dekkes av åpenhetsloven, for eksempel om når et selskap har tenkt å legge ut sin leverandørliste på nettsiden, eller når selskapet har tenkt å legge til rette for at du skal få vite ved hvilket produksjonssted en vare er produsert. Kanskje ikke selskapene vil gi deg det svaret du håpet på, men hvis mange spør kan det bidra til at de endrer praksis.
Svarer ikke selskapet på dine spørsmål?
Spør igjen – og vis til retten du har gjennom åpenhetsloven. Hvis selskapet unnlater å svare, eller ikke svarer "dekkende, skriftlig og forståelig" kan du tipse (klage saken inn) til Forbrukertilsynet som vil vurdere saken og eventuelt pålegge selskapet å svare deg.
Hvem passer på at loven følges?
Forbrukertilsynet har ansvar for å gi råd og veiledning om hvordan loven kan brukes og hvordan kravene må møtes. Les mer her!
For mer informasjon kontakt:
