Parisavtalen, en global klimaavtale for alle verdens land, ble klubbet igjennom med stor bravur av den franske utenriksminister Laurent Fabius 12. desember 2015!   Vi inviterer til et åpent debattmøte for å gi deg en bedre forståelse av hva denne historiske avtalen faktisk vil få å si for oss og internasjonal klimapolitikk, og ikke minst for de reelle, effektive tiltakene på bakken i Norge.
Her får du presentert synene til forskjellige leire i klimabevegelsen og fra fagbevegelsen, om hva avtalen må bety for norsk klimapolitikk og norsk arbeidsliv.Panel:
Agnes Árnadóttir, politisk rådgiver i Bellona
Anne-Beth Skrede, klimarådgiver i LO
Johanne Sæther Houge, klimarådgiver i Naturvernforbundet
Stig Schjølset, leder, karbonanalyse i Thomson Reuters Point Carbon
Håkon Sælen, Cicero
Olav Aga, Natur og Ungdom
Ordstyrer: Mari Gjengedal, leder i Spire

Arrangementet er en del av Klimafestivalen § 112, 2016.
Vi har prioritert uvanlig god tid til spørsmål fra salen og legger opp til en åpen dialog og diskusjon mellom publikum og panel, etter noen innledninger. Bli klimaklok og få svar på det du lurer på!

Sted: Litteraturhuset, Kjelleren

Dato: Søndag 24.01.2016

Tid: 15.00 - 17.00

Tematikk: De fleste kommentarer i mainstream media sier at avtalen var det beste man kunne håpe på, under de gjeldende politiske forhold.Mange er likevel langt mer kritiske i sine analyser.

Avtalen slår fast et mål om å begrense global oppvarming til mellom 1,5 og 2⁰C, og karbonnøytralitet en gang i andre halvpart av dette århundret, og alle lands nasjonale klimamål skal oppskaleres hvert femte år fra 2018. Hva må Norge gjøre?

Artikkel 4.4 sier at «Developed countries shall take the lead by undertaking economy-wide absolute emission reduction targets», men vage formuleringer åpner opp for «kollektive løsninger» og kvotehandel. Til norske myndigheters glede.
Hvordan vil, og bør, dette slå ut for Norge?

Klimafinansiering skal opp til 100 milliarder USD årlig innen 2020, det slås fast at behovet for tilpasning vil være stort i framtiden i utsatte land, og at teknologioverføring helt nødvendig.
Hvordan kan patentrettigheter og fremtidige handelsavtaler virke inn på dette? Hva bør Norge gjøre?

For Norge og norsk utviklingspolitikk er også formuleringen «finance flows shall be consistent towards low greenhouse gas emissions and climate resilient development» interessant.
Har "Olje for utvikling" en plass her? Hva med Oljefondets investeringer i fossilindustrien?

En mekanisme som skal beskjeftige seg med klimarelaterte tap og skader anerkjennes også i avtalen, og det vil bli intense forhandlinger om dette i året som kommer. Her har Norge spilt en aktiv rolle så langt, i samarbeid med industrialiserte land som IKKE ønsker noen sterk mekanisme eller prosess som kan tenkes å skulle kunne ta opp det betente spørsmålet om kompensasjon for klimaskader, en gang i fremtiden.

For mer informasjon kontakt

Arvid Solheim, ForUM, tlf. 97022162

Are Schille Schau, Spire, tlf. 47091906