Fredag 13. mars presenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre stortingsmeldingen om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk. Etter to år med utallige diskusjonsmøter og rapporter fra norske og utenlandske eksperter er altså UDs Refleksprosjekt endelig i mål med Stortingsmeldingen «Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk.»

Etter to år med utallige diskusjonsmøter og rapporter fra norske og utenlandske eksperter er UDs Refleksprosjekt endelig i mål med Stortingsmeldingen «Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk.»

Omfattende prosess

- Med prosess og melding har jeg ønsket å engasjere til refleksjon og debatt, og ønsker å etablere en plattform for regjeringens respons og politikk i møte med krevende og komplekse globale utfordringer, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre under pressekonferansen.

Hundrevis av aktører har spilt inn til meldingen gjennom Refleksprosjektet. Praktisk talt alle departementene har deltatt aktivt, noe som avspeiler hvordan globaliseringen visker ut skillene mellom utenriks- og innenrikspolitikk, ifølge Gahr Støre. Stortingsmeldingen viser hvordan globalisering og geopolitisk endring har bidratt til å utvide interessefeltet i norsk utenrikspolitikk. 

- Meldingen understreker betydningen av å fokusere på interesser som det sentrale utgangspunktet i utenrikspolitikken, sier utenriksminister Støre. 

Kamp mot fattigdom og klimaendringer

Kamp mot fattigdom og klimaendringer er verdens største utfordringer, og derfor også stadig mer sentralt i norsk utenrikspolitikk. Meldingen skjerper fokus på hvor Norge har ressurser og muligheter til å gjøre en forskjell. Den drøfter også inngående Norges interesser som energinasjon, hvordan vi utfordres av klimaendringene og hvordan Norge kan bidra til økt klima- og energisikkerhet globalt. Den befester Nordområdene som sentralt satsingsområde, og naboskapet med Russland som viktig utenrikspolitisk hensyn.

ForUM støtter utenriksministeren i at den norske samfunnsmodellen bør utvikles som en utenrikspolitisk ressurs, hvor den norske velferdsmodellen med respekt for menneskerettigheter og lange demokratiske tradisjoner står sentralt. Jonas Gahr Støre fremhever at staten fortsatt er hovedaktør i internasjonal politikk, og velger å løfte frem næringslivet som en viktig ikke-statlig aktør.

- Med valgkampen i USA ferskt i minnet er det påfallende at Gahr Støre ikke også velger å nevne den enorme mobiliseringskraften som sivil samfunns organisasjoner nå representerer globalt, og den rolle de har spilt i utviklingen av vår samfunnsmodell, sier Elin Enge, daglig leder i ForUM.

Norges energiparadoks

Norges ambisjoner som energinasjon og klimanasjon representerer et paradoks. Utenriksministeren bekrefter dette, men på spørsmål fra styreleder i ForUM, Andrew Kroglund, om Norge er ambisiøs nok i sin klimapolitikk til å møte de utfordringene vi står overfor her, svarer han ja. ForUM mener dog at det ikke er tilstrekkelig å peke på skogsatsingen, CCS og nye finansieringsmekanismer. Regjeringen må være på offensiven for å redusere vår oljeavhengighet nasjonalt og internasjonalt. Det er de ikke i dag.

Norges fredsparadoks

- Regjeringen vil støtte internasjonale tiltak for å begrense handelen og utbredelsen av håndvåpen, herunder arbeidet med en egen konvensjon om våpenhandel, het det en gang i Soria Moria-erklæringen.

Idag er våpenhandelen ute av kontroll. Dette rammer særlig de fattigste og hindrer utvikling. ForUM er derfor glade for at fokus er rettet mot prosessen for å få en juridisk bindende internasjonal våpenhandelkonvensjon, men forventer at Norge vil ta en ledende rolle i dette arbeidet.