Slett U-landsgjelda (SLUG) har med støtte fra ForUM gjennomført en studie som undersøker etiske standarder og prosedyrer for det norske Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK). Studien konkluderer med at Nærings- og Handelsdepartementet bør etablere et nytt delmål for GIEKs virksomhet. Målet må være å ikke være til hinder for utvikling.

Eksportkreditter til besvær

 

Gjennom eksportkreditter fra GIEK får norske bedrifter som leverer varer og tjenester til mottakere i andre land en type forsikring mot manglende betaling. Denne forsikringen er ikke begrenset til kun å gjelde utviklingsland. Dersom kunden lar være å betale, overtar GIEK fordringen, og det utestående blir å regne som gjeld for det landet som inngikk kontrakten med den norske leverandøren. En stor del av gjelden som fattige land skylder Norge stammer fra slike investeringer fra norsk næringsliv.

 

 

Kan hindre utvikling

SLUGs studie vurderer GIEKs retningslinjer og prosedyrer i lys av den pågående debatten om etiske retningslinjer og spesielle prinsipper for ansvarlig utlån, som for eksempel for Statens Pensjonsfond - Utland. GIEKs prosedyrer er i stor grad innrettet etter retningslinjer fra OECD, WTO og EU, og går sjelden ut over minimumskravene som etableres av disse.

Studien konkluderer med at Nærings- og Handelsdepartementet bør etablere et nytt delmål for GIEKs virksomhet, om å ikke være til hinder for utvikling. Med et slikt delmål vil GIEK kunne ta høyde for kriterier for ansvarlig utlån, og sørge for at deres praksis ikke bryter med disse. Studien kommer også med en rekke anbefalinger om hvordan GIEK kan forbedre sin åpenhet, og endre krav til både dem som søker garantier og til prosjektene det søkes om.