ForUMs høringsuttalelse

”St.meld. nr.13”. til Utenrikskomiteen 30. mars 2009

Innledning

ForUM er positiv til at regjeringen nå har sett helhetlig på de utviklingspolitiske utfordringene Norge står overfor. ForUM fremhevet i sin kommentar til St.meld.nr.35 nettopp behovet for å skape sammenheng i utviklingspolitikken, og ikke bare se på bistand.

ForUM har underveis i prosessen etterlyst svar på spørsmålet: Utvikling for hvem? Meldingen slår fast at målene med norsk utviklingspolitikk er rettet mot fattigdomsbekjempelse mens ”det sentrale utgangspunktet for utenrikspolitikken er ivaretakelse av norske interesser”.

Når Regjeringen nå sier den velger en mer strategisk tilnærming tuftet på satsingsområder hvor Norge har ”anerkjent” kompetanse, spør vi om det ikke likevel er en sammenblanding mellom utviklingspolitikken og norske interesser. Under lanseringen av Utviklingsmeldingen advarte fredsprisvinner Dr. Rajendra Pachauri om Norges sterke fokus på sine uttalte fortrinn, og påpekte hvor viktig det er at norsk utviklingspolitikk tar hensyn til hva de fattige landene selv faktisk etterspør. Dette er i tråd med regjeringens prinsipp om mottakerorientert bistand, blant annet uttrykt i St.meld.nr 35 , men prinsippet synes nå fordreid i retning av norske interesser som styrende for valg av hovedsatsingsområder. 

ForUM mener at fokus for norsk utviklingssatsing må tuftes på en analyse av hva som er de vesentligste hindre for utvikling.

Klima

Vannkraftsektoren står sentralt i satsingen på Ren Energi til tross for at en rekke interne og eksterne evalueringer slår fast at norsk vannkraftbistand i liten eller ingen grad bidrar til fattigdomsreduksjon, og de kritiserer norsk utviklingssamarbeid innen energisektoren for å være giverorientert. Uten en klar strategi for fattigdomsbekjempelse vil effekten av øvrige klimatiltak reduseres. 

·         ForUM anmoder komiteen om å be om at Ren Energi-satsingen prioriterer programinnsatser basert på lokal energiproduksjon og energieffektivisering, med klare mål om å dekke fattiges energibehov til husholdningsformål, kommunikasjon og næringsutvikling. Sluttbrukerne må involveres i utvikling av disse energitjenestene.

Bevaring av skog i tropene kan kun lykkes dersom tiltak utformes i samarbeid med de store folkegruppene som lever der. Den norske klima- og skogsatsingen må derfor bygge på anerkjennelse og styrking av lokale skogfolks rettigheter, og deres vilje og interesse for å ta vare på skogen.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å stille klare krav til land som mottar norske klima- og skogpenger om at rettighetene til urfolk og lokalsamfunn skal respekteres, og at inntektene fra bevaring av skog skal komme disse gruppene til gode.

Når det gjelder finansiering av kostnader knyttet til klimaendringer, krever landene i sør at de rike landene må ta ansvar og stille nok midler til rådighet. De har under klimaforhandlingene stilt seg negative til at Verdensbanken skal forvalte disse midlene, og ForUM er bekymret for at Verdensbanken mange nye klimafond vil torpedere brobyggingen mellom nord og sør, samt at Verdensbankens klimafond vil føre til akkumulasjon av nye gjeldsbyrder for utviklingsland.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om ikke å gå inn med penger til Verdensbankens klimafond, men snarere kanalisere støtte gjennom finansieringsmekanismer underlagt klimakonvensjonen og gjennom mekanismer med et jevnere maktforhold mellom grupper av bidragsytere og grupper av mottakerland.

Kapital

Mens meldingen fremhever viktigheten av kapitalressurser for utvikling, analyserer den i liten grad hvordan det internasjonale finansielle systemet må endres for at kapitalen som er i, eller kommer til utviklingsland, kan forvaltes på en måte slik at den bidrar til bærekraftig utvikling. Det er ingen automatikk i at alle investeringer bidrar positivt til utvikling, det trengs bl.a. reguleringer og demokratisk kontroll.

Næringslivet rolle

ForUM ber komiteen om å:

·         etterlyse en analyse av utviklingseffekten av å satse tungt på norsk næringslivs i utvikling i fattige land.

·         anmode  regjeringen om å innføre obligatorisk rapportering etter felles standarder hos børsnoterte selskaper. Videre må ledelsens ansvar utvides slik at den ved alvorlige brudd kan stilles ansvarlig også for ikke-økonomiske forhold.

·         støtte opprettelsen av et ombud for næringslivet. Dette vil være av særlig betydning i forhold til utviklingsland som vanligvis ikke faller innenfor klageordingen i OECD.

Olje for utvikling programmet (OfU).

·         ForUM ber om at komiteen bestiller en uavhengig offentlig evaluering av utviklingseffekten av OfU programmet.

Statens Pensjonsfond – Utland

·         ForUM støtter ideen om særlige fond for å fremme bærekraftige investeringer i utviklingsland. Dette må imidlertid ikke bli en hvilepute, som skyver fokus vekk fra den øvrige porteføljen. Miljø og utviklingshensyn må sterkere inn i forvaltningen av hele fondet.

Ulovlig kapitalflyt og skatteparadis

Meldingens analyse fremhever at kommersielle transaksjoner internt i transnasjonale selskaper utgjør den største andelen av ulovlig kapitalflyt, men regjeringen har ikke forslag til tiltak som adresserer dette.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å arbeide for at det opprettes et rapporterings­system hvor flernasjonale selskaper på landnivå rapporterer data på omsetning, resultat og skatt, samt selskapsnavn og eierforhold.

Regjeringens foreslåtte tiltak rettet mot skatteparadis om å ”opprettholde oppmerksomheten på behovet for nye internasjonale regler”, er for svakt.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen til på internasjonale arenaer å fremme konkrete forslag til regler som skal sikre full åpenhet og innsyn i kapitalstrømmer og -summer i skatteparadis. I tillegg bør Norge aktivt jobbe for en multilateral konvensjon som sikrer automatisk utveksling av skatteinformasjon mellom alle land, ikke bare ved bilaterale avtaler.

Gjeldssletting og ansvarlig långiving

·         Under regjeringens forslag om å ”arbeide for en ny og mer helhetlig mekanisme for å lette fattige lands gjeldsbyrder”, bør komiteen be om en konkretisering av en slik mekanisme, og den må være internasjonal og vurdere både gjeldens bærekraft og legitimitet.

Ifølge meldingen bør tidligere utlånspraksis studeres for å lage gode rutiner for framtiden.

·         ForUM ber komiteen anmode regjeringen om å gjennomføre en revisjon av alle utestående norske fordringer og utlånspraksis, samt utrede muligheten for å innføre retningslinjer for alle norsk utlån.

Internasjonal handel og utvikling

Meldingens analyse samsvarer godt med målene i Soria Moria-erklæringen, men forslagene til tiltak viser ikke hvordan man skal nå disse målene, eller hvem sine interesser som skal veie tyngst der det er konflikter mellom norske interesser og behovet utviklingslandene har for bedre markedsadgang og politisk handlingsrom. Som påpekt i NOU 2008:14 'Samstemt for Utvikling' er det flere norske forhandlingsposisjoner som må endres dersom det er hensynet til utvikling som skal settes høyest. De foreslåtte tiltakene i meldingen reflekterer i liten grad NOUens anbefalinger.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å trekke klare konklusjoner på hvordan norske forhandlingsposisjoner må endres dersom hensynet til utvikling alltid skal settes høyest, og avklare på hvilke områder det er de norske interessene som skal ha prioritet.

Konflikt

Regjeringen kanaliserer betydelige midler til land som er i konflikt uten å analysere effekten av sammenblandingen av sikkerhets- og utviklingshensyn. Vi ber Stortinget bidra til å avklare målene bak norsk utviklingspolitikk, og i tillegg ta i betraktning følgende:

·         ForUM mener at skillet mellom humanitære, sivile og militære aktører må gjøres tydelig og at det humanitære rom sikres. Militæret bør ha rene sikkerhetsoppgaver, ikke sivile eller humanitære oppgaver som å bygge sykehus og flyktningleire. Dette er lite kostnadseffektivt, skaper rolleforvirring og undergraver humanitære og sivile aktørers sikkerhet og integritet, noe som er avgjørende for tilgang til sårbare grupper. ForUM ber komiteen etterlyse en oppfølging av Utviklingsutvalgets anbefaling om en grundig gjennomgang av dagens internasjonale operasjoner, samt til opprettelsen av et nasjonalt råd for Norges engasjement innen internasjonal krise- og konflikthåndtering.

·         ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å lede an i utviklingen av en juridisk bindende internasjonal våpenhandelkonvensjon (ATT). Den internasjonale våpenhandelen er ute av kontroll. Dette rammer særlig de fattigste, og hindrer utvikling.

·         ForUM mener at meldingen ikke belyser sammenhengen mellom Norges rolle som fredsbygger og våpeneksportør. I tråd med utviklingsutvalgets anbefalinger ber vi komiteen om å anmode regjeringen om å innføre tiltak som fører til åpenhet, og som gir mulighet til å spore eksporterte våpen og ammunisjon. Norge må innføre krav om sluttbrukererklæring ved salg av våpen til alle land, også Nato-allierte.

·         Videre mener vi at ressurskonflikter ikke er tilstrekkelig belyst. Konfliktforebygging og fredsbygging må innlemme konkrete tiltak knyttet til ressursforvaltning og fordeling som særlig sikrer marginaliserte gruppers (kvinner, urfolk, småbønder, husdyrnomader) rettigheter og kontroll over egne ressurser.

Aktører og arenaer

Meldingens omtale av Verdensbanken fremhever behovet for utvikling av alternative analyser og modeller, uten at dette reflekteres i tiltakslisten. Videre er det foreslåtte tiltaket ”fortsette arbeidet for å sikre at Verdensbanken ikke presser igjennom privatisering” lite konkret og uten pressmidler.

• ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å  legge fram konkrete forslag til hvordan Norge kan bidra til å møte behovet for alternative analyser, og vurdere å kutte overføringene til Verdensbanken dersom privatisering fortsatt presses frem.

Når det gjelder pengefondet (IMF) kommer meldingen ikke med noen forslag til tiltak.

• ForUM ber komiteen om å anmode regjeringen om å arbeide for ytterligere demokratisering i styringsstrukturen og økt åpenhet i IMF, og legge fram konkrete tiltak for hvordan Norge vil jobbe aktivt for å oppnå dette.

Meldingen nevner sivilsamfunnet som viktig aktør for å fremme demokrati, men er kritisk spørrende til norske bistandsorganisasjoners resultatoppnåelse. Tilsvarende kritisk blikk blir ikke rettet mot de andre aktørene, verken FN eller næringslivet.

ForUM mener at de norske organisasjonene gir en vesentlig merverdi, gjennom 

§  en tett kontakt med lokalsamfunn og marginaliserte grupper, som statlige aktører ikke  når

§  å styrke svake gruppers mulighet til å fremme egne interesser i den politiske debatten både nasjonalt og internasjonalt

§  å fremme nord-sør dialog

§  å være vaktbikkjer og lobbyister for nødvendige endringer av de strukturelle betingelser for utvikling

• Forum ber komiteen om sikre de norske organisasjonenes handlingsrom.