ForUMs arbeid med næringslivets samfunnsansvar

Økonomisk globalisering, næringslivet og - flernasjonale selskaper har økende makt. Faglige – og menneskerettigheter er truet. Mange utviklingsland hvor næringslivet operer, mangler det nødvendige lovverk og kontroll- og håndhevingsorganer.

På denne bakgrunnen har norske miljø og utviklingsorganisasjoner i stadig sterkere grad engasjert seg i spørsmål knyttet til utenlandsinvesteringer og flernasjonale selskapers atferd.

ForUMs mandat er å synliggjøre at det er et presserende politisk ansvar å sørge for felles minimumsstandarder og overvåkningsmekanismer for samfunnsansvar i næringslivet, uansett hvor virksomheten foregår.

ForUM er medlem av OECD watch, nettverk med 82 medlemmer globalt med hovedoppgave å informere om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap samt bidra til videreutvikling og overvåking av retningslinjene. ForUM sitter i styringsgruppa til OECD watch - www.oecdwatch.org Gjennom dette nettverket har vi også vært med på å påvirke de nye retningslinjene.

Sammen med partnerorganisasjoner på nasjonalt og internasjonalt nivå, har ForUM fremmet noen sentrale krav når det gjelder internasjonalt næringslivs samfunnsansvar: 

• Bindende  nasjonalt og internasjonalt lovverk,
• Etiske retningslinjer for offentlige investeringsfond som i Norge omfatter SP-U og Norfund, 
• Et statlig tilsynsorgan  for finans- og næringslivsetikk,
• Et styrket og mer uavhengig nasjonalt kontaktpunkt

Vi mener at nasjonale og globale retningslinjer må være mulig å etterprøve mht oppfølging  og må føre til åpenhet i alle ledd – inkludert investering, underleverandørers atferd, produksjon og rapportering.

ForUM som innklager- erfaringer m Cermaq og Guantánamo

Cermaq (2007) (fiskeoppdrett)  saken blir nå behandlet av det nye kontaktpunktet (arvet fra forrige kontaktpunkt) . Jeg vil  ikke gå spesifikt inn på denne saken, men kan nevne at vi klaget inn selskapet sammen med Naturvernforbundet.   Klagen omhandlet produksjonens bærekraft mht arbeidsforhold og menneskerettigheter.  Klager fra chilenske og kanadiske miljøvernorgansiasjoner og fagforeninger om alvorlige brudd gjorde at vi ønsket en uavhengig vurdering av disse bruddene.

Aker Solutions (2005l): Guantanamo: ForUM mente at Aker Kværner gjennom sitt heleide amerikanske datterselskap Kværner Process Services Inc. (KPSI) brøt  med retningslinjenes kap. 2 pkt. 2 om respekt for menneskerettighetene ved at de ytte assistanse til (utbygging og drift)  av fengslingsfasiliteter på Guantanamo Bay.

Det største problemet under behandlingen av AK saken  var manglende åpenhet og kontaktpunktets  manglende myndighet til å kreve informasjon på bordet og til å gjennomføre egne undersøkelser. Etter saken var behandlet var det største problemet å kommunisere til omverden hva dette var slags prosess og hvilken betydning den faktisk hadde. En uttales fra kontaktpunktet som ikke medførte noen konsekvenser, i form av sanksjoner eller erstatningsansvar, ble naturlig nok for komplisert å forklare i media.

OECD Watch/ForUMs erfaringer med å klage inne selskapene

Vi har erfart  at å  fremme klagesaker er:

• Svært krevende for organisasjonene.
• Maktforskjell - ressursulikhetene krever uforholdsmessig  mye ressurser fra organisasjonene, både mht  tidsbruk og bevisvurderingen (og derved økonomi)

 Vi har opplevd at :

•  Kontaktpunktet ofte  mangler åpenhet (lite offentlig oppmerksomhet om kontaktpunktets rolle/vanskelig å få innsyn i arbeidet) og har svært lang behandlingstid ( jfr britisk sak med 7 års behandlingstid)

Og det er en betydelig svakhet at klageordningsorganene ikke har  myndighet til å treffe bindende vedtak dersom et selskap har brutt internasjonale regler, og ikke kan pålegge selskapene sanksjoner.

OECD Watch har systematisk analysert behandlingen av 87 klager om brudd på OECDs retningslinjer fra 2001 til 2009. Klagesakene har kun i få tilfeller gitt klagerne et tilfredsstillende resultat i form av innrømmelser og påviste endringer fra de innklagede selskapene. De nasjonale kontaktpunktene er gjennomgående uhyre forsiktige når det gjelder å pålegge selskapene ansvar for å ordne opp i de forholdene de er innklaget for.

Mange organisasjoner har derfor konkludert med at de ikke ønsker å benytte mekanismen, all den tid utarbeidelse og dokumentasjon av klager er arbeidskrevende og utsiktene til en konstruktiv løsning i andre enden er små.

Nye OECD retningslinjer

På denne bakgrunn har ForUM  gjennom OECD Watch jobbet for revisjon av retningslinjene og  ser det som

 Positivt:

 At de nye retningslinjene 

• inneholder viktige bestemmelser om menneskerettigheter, arbeideres rettigheter og klimaendringer.
• slår fast at bedriftene bør unngå å forårsake eller bidra til negativ påvirkning gjennom egen virksomhet eller gjennom forretningsrelasjoner
• anbefaler også at selskapene utfører prinsippet om “due diligence”, som kan beskrives som at selskapene skal utøve tilbørlig aktsomhet, for å sikre at de lever opp til sitt ansvar.( i tråd med John Ruggies arbeid. )

 men negativt:

• at klagemekanismen og oppfølgingen av OECDs retningslinjer er frivillig for selskapene og
• legger et enormt ansvar på NGO- miljøet og pålegger oss å fungere som vaktbikkjer for næringslivet. (alternativt ”name and shame”)

 videre at

•  det ikke ble  enighet om å etablere et system  som kan sørge for overholdelse av retningslinjene  og ingen åpning for å pålegge noen form for reaksjon (fra kontaktpunktet side) når retningslinjene brytes.
• det ikke etableres minimumsstandarder for å sikre at retningslinjene blir anvendt eller  etterlevet konsekvent, og at det vil derfor være opp til de nasjonale kontaktpunktene å  løse tvister og å bidra til løsninger for dem som blir rammet av et selskaps dårlige oppførsel.
• I de oppdaterte retningslinjene er det heller ingen referanse til land- for land rapportering, eller eksplisitt referanse til urfolks rettighet til fri forutgående og informert samtykke i prosjektbeslutninger (slik OECD Watch har krevd).

 Forbedringer med nytt kontaktpunkt i Norge

 ForUM har som sagt arbeidet for et sterkere og uavhengig kontaktpunkt i Norge. (Vi fikk igjennom flere av våre forslag) 

 Vi ser det som positivt at

• kontaktpunktet nå blir flyttet ut av næringslivsseksjonen i Utenriksdepartementet, og blir et uavhengig organ.
• at det er opprettet et eget faglig tungt sekretariat med betydelig økning av egne ressurser.
• at framdriften og åpenheten i klagesakene nå synes å bli langt  bedre.

Vi ser at selve prosessen ved å bli klaget inn for kontaktpunktet kan være svært viktig, og kan føre til større holdningsendringer hos næringslivet/selskapene. Kan lede til mer bevissthet,  åpenhet og vilje til å endre/rette opp i forhold som er påklaget.

Vi vil blant annet berømme at Aker Solutions som i forkant av dette møtet inviterte til et interessentmøte med ForUM. Vi har takket ja til et uformelt møte men anmerker at det ligger utenfor vårt mandat (som er å sikre det politiske rammeverket framfor rådgivning til enkeltselskaper) og for videre rådgivning henvist videre til IEH.

Utfordring til kontaktpunktet

Det må bli lettere tilgjengelighet  og lettere å klage inn.

I høringsbrevet til FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, John Ruggie, i sin vurdering av ikke-juridiske mekanismer,  fremhever han  ”tilgjengelighet” som kriterie: \"ordningene må gjøres kjent blant dem som kan ønske å benytte dem og det må tilbys  tilstrekkelig hjelp til den fornærmede part, som kan stå overfor ulike barrierer når det gjelder å benytte ordningene, bl.a. språk, analfabetisme, kjennskap til ordningene, økonomi, avstander eller frykt for represalier.\"

Vi utfordrer følgelig det norske kontaktpunktet til å gjøre det lettere å klage norske bedrifter inn for kontaktpunktet – en prosess som inntil nå som sagt har vært svært krevende og komplisert.

Man skal ikke trenge å ha store finansielle ressurser for å få sin sak behandlet her.

Det forutsetter også at klageprosedyrene er gjort tilgjengelig på et forståelig og folkelig språk.

Man må også sikre at de skadelidende parter får tilstrekkelig med ressurser til å være aktiv part i saken.

Utfordring til Statssekretær Lahnstein

Det ble annonsert i St. meld.nr.  10 ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi ” at virkemiddelapparatet skal styrkes.

Under ”Andre virkemidler”  i denne meldingen  står det at Regjeringen vil styrke rådgivnings- og veiledningstilbudet om samfunnsansvar overfor norske bedrifter ved å styrke virkemiddelapparatets arbeid med informasjon, veiledning og dilemmatrening.

Virkemiddelapparatet defineres av regjeringen som ulike tiltak av ulike aktører. Dette er vagt… Vi ber Statssekretæren utdype og være tydeligere på

• hva disse tiltakene er og innebærer?
• hva regjeringen vil gjøre for å styrke og tydeliggjøre ansvar for oppfølging av retningslinjene?

Og vi utfordrer særlig på  koherens i norsk politikk (knyttet til den nylig framlagte Eierskapsmeldingen):

Regjeringen fronter nå OECDs nye retningslinjer, men

•  hva gjøres for å sikre at både privateide og statsseide selskaper ikke bryter med OECDs retningslinjer og har gode kunnskap om disse?
• hva gjør staten som eier dersom statlig eide selskaper bryter OECDs retningslinjer?
• viI staten fortsette  å investere i  selskaper som bryter retningslinjene??
• vil staten sikre mekanismer for erstatning til skadelidende?

Avslutningsvis

ForUM håper at OECDs retningslinjer bidrar til å synliggjøre behovet for lovendring som er bindende og sikrer erstatning for ofrene. Mao erkjenne  at OECDs retningslinjer må suppleres av langt sterkere virkemidler for ansvarliggjøring av selskapene.

Dette innlegget ble holdt av daglig leder Elin Enge på frokostmøte i NHO om OECDs nye retningslinjer 15. juni 2011.