FNs årlige klimakonferanse ble nettopp avsluttet i Doha, Qatar. ForUMs klimarådgiver, Arvid Solheim, som fulgte klimaforhandlingene COP18 i Doha i desember, mener at verden tok et lite steg framover. Samtidig som man kunne gjort mye, mye mer.

- Som det ofte er på disse møtene, ble det en blanding av noen lyspunkt i form av mindre seire og skritt framover, på et uforandret mørkt bakteppe av fravær av vilje til å redusere klimagassutslipp i tilstrekkelig grad, og manglende vilje til å bidra til klimafinansiering.

Pessimister og optimister

Solheim mener at folk som har fulgt forhandlingene kan deles inn i to grupper ut fra hvilken analyse de har av utfallet av møtet.

- Én gruppe er preget av frustrasjon over at verdens land ikke er i stand til å ta inn over seg at alle må gjøre sitt for å unngå store globale klimaendringer. Den andre gruppen følger forhandlingene tett, og gleder seg over Kyotoprotokollen har overlevet, og at man har kommet i gang med arbeidet for et bedre internasjonalt klimaregime om noen år, sier Solheim.

Langt fra å oppfylle klimamålene

- Det er viktig å ha klart for seg at med de utslippskutt som industrilandene hittil har lovet, og den reduksjon i veksten i utslipp som mellomintekts- og utviklingsland har lovet, er vi langt i fra å oppfylle de betingelser som skal til for å holde verden under en gjennomsnittlig temperaturøkning på 2ᵒC, sier Solheim.

I følge UNEP er verden i dag på vei mot en utvikling som vil øke klodens temperatur med mer enn 3,5ᵒC i løpet av dette århundet, noe som vil få dramatiske konsekvenser for de fleste land. Det vil bli mer ekstremvær med stormer, tørke og oversvømmelser, havnivået vil stige og medføre skader på både storbyer og jordbruksområder, og noen av verdens viktigste matproduserende områder vil gradvis bli tørrere og mindre fruktbare.

Vi ligger vi an til å slippe ut minst 6 gigatonn (milliarder tonn) mer enn de 44 gigatonnene som FNs panel for klimaendringer IPCC anslår er forsvarlig i 2020. Utslippene burde nå sitt høyeste nivå i 2015, men det punktet vil trolig ikke bli nådd på mange år. Kanskje vil det heller komme i 2025 eller 2030, på et nivå langt over det anbefalte, med de katastrofale konsekvenser det vil føre til. 

- Det er en stor skuffelse var det at ingen av Gulf-landene, med Qatar i spissen og verdens høyeste CO₂-utlipp pr innbygger, kom med noen løfter om reduksjon av sine utslipp, sier ForUMs klimarådgiver.

Klimaendringene er allerede merkbare mange steder i verden, og behovet for tilpasning og forebyggende tiltak er raskt økende. De industrialiserte landene skrev i 2009 under på at de vil trappe opp finansiering av klimatiltak i utviklingsland til et nivå av 100 milliarder US$ i 2020, og at disse pengene skulle komme i tillegg til eksisterende bistand. Delvis ved hjelp av ganske kreativ bokføring, rapporterer nå i-landene at de har oppfylt målet om 30 milliarder US$ i løpet av de første tre årene, den såkalte Fast Track Financing-perioden. Man er også i ferd med å få på beina det såkalte Grønne Klimafondet (GCF), som det er meningen skal kanalisere betydelige deler av klimamidlene. For 2013 og de neste årene ble det imidlertid ikke gjort noe vedtak verken om snarlig opptrapping midler til GCF, om et mål for samlet klimafinansiering i 2015, eller noe lignende. Noen land kom imidlertid med nasjonale løfter om klimafinansiering, som Storbritannia som lovet £1.8 milliarder for perioden 2012-2014.

- Viktig at Kyoto 2 er på plass

- Det store lyspunktet i Doha var at Kyotoprotokollens 2. forpliktelsesperiode, fram til 2020, ble vedtatt, sier Arvid Solheim.

KP2, som den kalles, har vært et av utviklingslandenes og sivilsamfunnets viktigste klimakrav de siste årene, mens industrilandene har ønsket å legge ned hele KP.

- Selv om landene i KP2 (EU27, Norge, Sveits, Australia og noen fler) bare står for 15% av verdens utslipp, er det viktig at den eneste bindende avtalen om reduksjon av klimagassutslipp består, og at mye av det kompliserte avtale- og regelverket som finne i KP kan bringes videre, og kanskje inkorporeres i den nye avtalen som skal lages, sier Solheim.

Solheim forteller at Russland, Ukraina og Hviterussland føler seg lurt av vedtaket, som etter lange forhandlinger på overtid ble klubbet igjennom av møtelederen al-Attiyah, uten at russerne fikk ta ordet for å gi uttrykke for sin misnøye. 

Tap og skade anerkjent

Utviklingslandene, med de små øystatene (organisert i AOSIS), lyktes i en særdeles pågående offensiv å få en aksept for at det skal forhandles om det som kalles tap og skade (Loss & Damage).

- Dette er et konsept som det har vært snakket om noen år, uten at de vestlige landene har vært villige til å anerkjenne begrepet, ettersom detpå lang sikt kan implisere skadeansvar og erstatning for klimaskader. I Doha ble det gjort et vedtak som sier at man fra neste år skal åpne opp for «samtaler» om temaet, noe som regnes som et stort gjennombrudd, sier Solheim.

Bali Action Plan fortsetter

Som kjent ble det i Durban i fjor bestemt at det såkalte Konvensjonssporet, som hadde sin start i Bali Action Plan fra 2007, skulle legges ned.

- Det var ikke bare lett å få det til, ettersom en del av temaene man har slitt med i de forhandlingene ikke har gitt noe tilfredsstillende resultat. Men på den annen side har det blitt oppnådd mye på andre temaer. Etter lange og kompliserte forhandlinger, de siste to dagene bak lukkede dører, ble det gjort omfattende vedtak som oppsummerte alt som var oppnådd, og henviste det resterende til andre forhandlingsspor og til de institusjoner og permanente komiteer som har blitt opprettet som en del av arbeidet siden Bali, forteller Solheim.

Ny avtale kommer

I Durban ble det også bestemt at man skal begynne arbeidet med å utforme en ny avtale under UNFCCC som skal erstatte Kyotoprotokollen og inneholde klimaforpliktelser for alle verdens land, ikke bare for industrilandene som i dag.

- I 2012 har dette arbeidet hatt en vanskelig start, blandt annet brukte partene to uker i mai til å diskutere dagsorden og hvem som skal være møteleder, sier Solheim, og fortsetter:

- I Doha var imidlertid disse forhandlingene preget av en konstruktiv holdning, og man kom lengre i retning av å konkretisere hvordan en ny avtale skal se ut, og hvilke mål som gjelder for forhandlingene i 2013 og videre mot 2015, da den nye avtalen skal være ferdigforhandlet.

Klimaforhandlingene er tilbake på sporet

ForUMs klimarådgiver er betinget optimist.

- I oppsummering kan det sies at COP18 fikk FNs klimaforhandlinger på sporet og inn i en bra utvikling, men at viljen til å virkelig kutte i klimagassutslippene foreløpig er alt for liten til å redde verden fra global oppvarming som vil ligge langt over togradersmålet, avslutter Arvid Solheim.