Årets klimaforhandlinger COP18 skjer i Doha Qatar, og ForUM-organisasjonene har sendt et brev til norske myndiheter med krav om at Norge må være et foregangsland hva gjelder eget ambisjonsnivå i form av klimakutt, teknologioverføring og finansiering av klimatiltak i land i sør. 

- Norge skal bruke alle redskapene i verktøykassa for å få andre land til å legge til side kortsiktige nasjonale interesser til fordel for en felles, forpliktende innsats for verdens klima, sier Solheim.

Innspillene til Norge har vært grundig diskutert blant ForUMs medlemsorganisasjoner. 

- I brevet peker vi på at COP17 i Durban i fjor ga et brukbart resultat i det at man la et løp for videre forhandlinger, og satte seg et mål om å få på plass en ny avtale som stiller krav til alle land innen 2015. Imidlertid er det lite som er bestemt om prosessen og premissene for disse forhandlingene, som man vet vil bli svært krevende, sier ForUMs klimarådgiver. 

Tøffere utslippskutt

Norge har tradisjon for å være en god brobygger mellom nord og syd i en del slike FN-forhandlingsprosesser, men organisasjonene mener at Norge kan være dristigere og mer pågående i en del situasjoner, og ta klarere side for verdens fattigste lands interesser.

- Det er også viktig at Norge gjør en innsats for at verdens større utslippsnasjoner forplikter seg på en eller annen måte til å øke sine ambisjoner om å redusere egne utslipp i perioden før 2020, som er datoen da den nye avtalen skal tre i kraft, påpeker Solheim, og fortsetter:

- For de landene som blir med i Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode er det logisk å forplikte seg til tøffere utslippskutt i rammen av Kyotoprotokollen, men dessverre er det mange land som velger å stå utenfor. 

Blant annet Canada, Japan og Russland har gjort det klart at de ikke blir med videre i Kyotoprotokollen. 

- Men de gikk med på et vedtak i Durban som sier at alle land skal gjøre sitt for å øke ambisjonsnivået i perioden før 2020, påpeker Solheim. 

- På det grunnlag tenker ForUM-organisasjonene at dersom Norge melder inn til Kyotoprotokopllen at vi har til hensikt å redusere våre utslipp med 40% innen 2020, vil det være en inspirasjon til andre land om å gå inn for lignende ambisiøse forpliktelser i forhandlingene, selv om de ikke er med i Kyotoprotokollen, sier Solheim.

Langsiktig finansiering

ForUMs Klimagruppe legger også stor vekt på det som har med langsiktig finansiering å gjøre.

- Norge bør forsøke å gjøre en forskjell i diskusjonene om langsiktig finansiering av klimatiltak i sør. 

2012 er det siste året i det som har blitt kalt «Fast track Finance», hvor de rike landene gjennom København-avtalen forpliktet seg til å bevilge 30 milliarder dollar i løpet av tre år. I 2009 forpliktet de seg også å trappe opp denne finansieringen fra 2013 av, til 100 milliarder pr år i 2020. 

- Men det ble ikke sagt noe den gang om når denne opptrappingen skal finne sted, eller hvor pengene skal komme fra, og hvor mye skal være offentlige midler og hvor mye skal være låne eller private investeringer. Denne diskusjonen har ikke kommet særlig langt, og det er kjempeviktig at man kommer fram til et vedtak i Doha som gir utviklingslandene tillit til at industrilandene vil leve opp til det de har lovet, og ikke vente til aller siste sjanse i 2020 med å trappe opp klimafinansiering. Her kan også Norge bidra positivt i forhandlingene, vi blir faktisk lyttet til selv om vi er et lite land, sier Solheim

- Norske forhandlere bør være offensiv i forhandlingene for å få på plass en bindende avtale om opptrapping av klimapengene, og Norge kan love å doble den klimafinansiering vi har gitt i årene fra 2009 til nå. Med regnskogsmilliardene og andre midler på statsbudsjettet for neste år er ikke dette umulig, sier Arvid Solheim.